Inger og Johan

< gå til Johans aner        

< gå til Ingers aner       

.

.

Inger og Ole Johan Kilane

.

Inger og Johan Kilane, Torbjørgs besteforeldre. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

    

 

Gårdsnavnet Kilane (eller Kiladn) kommer av ordet kill, som betyr smal inntrengende vik, som trenger seg langt inn i landet. Ifølge kjentfolk ble Kilane «rekna for ein noko avbakleg gard, jamvel om han låg ved sjøen». De nærmeste naboene er Vågadn og Ytre og Indre Eiadn.

Johan hadde gården i nærmere 50 år, før den yngste sønnen Sigurd overtok. Inger og Johan hadde i sin ungdom etablert seg som farmere i Nord-Dakota. De giftet seg i Hillsboro (North Dakota) 1. august 1894. Der fikk de to barn (Klara og Jone), før de reiste hjem og overtok farsgården på Kilane i 1898. Ifølge sønnen Torger fikk de fikk totalt 13 barn (en dødfødt?), hvorav 11 levde samtidig. De 11 var Klara (f. 1895), Jone (f. 1896), Siri (f. 1898), Østine (f. 1899), Elen (f. 1901), Seselia (f. 1904), Øystein (f. 1906), Anna (f. 1908), Torger (f. 1909), Magnus (f. 1912) og Sigurd (f. 1915). Dessuten fikk de Marta (f. 1903); hun døde av hjernebetennelse bare 7 år gammel.

Fire av barna (Klara, Elen, Seselia og Øystein) flyttet tilbake til Amerika. Øystein var i Chicago før krigen, men vendte hjem og døde som arbeider/maler på Ramsvik tuberkulosehjem i Stavanger 1944. Klara og Elen flyttet også tilbake til Norge og døde her. Øystine og Siri døde i henholdsvis januar og februar 1921 av tuberkulose. Johan hentet hjem begge de døde døtrene i båt fra Hagavik, Bergen. Jone omkom på sjøen i 1933. Se mer om disse her

.

Capture


Gården Kilane, Erfjord i Ryfylke


Familien Kilane. Bak fra venstre: Ellen, Øystine, Klara, Jone, Siri, Anna og Seselia.

Foran fra venstre: Torger, Sigurd, Øystein, Inger, Johan og Magnus

Se mer om Kilanes aner her og her.


Fra Kilane. Fra venstre: Siri, Inger med Seselia, Klara, Kari Jonsdtr. Eiane og Øystein Torgeirson Kilane (mor og far til Johan), Johan med Marta, Jone, Elen og Østine. I bakgrunnen ser vi tre kvinner, to med river i hendene. Litt til venstre for dem, bak hageporten en arbeidskar med høygaffel. Bildet er tatt ca. 1905. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

.

 

Kari Jonesdtr Ytre Eiane og Øystein Torgersen Kilane med barna a. Sissela Tobia (1856-1929; g.m. Åge Hansen Vik), b. Jone (f. 1859; g.m. Dårthe Sofie Vik), c. Ole Johan (f. 1861), d. Berta Malena (1864-1932; g.m. Jacob Johannesen Dale), e. Martha Karina (1866-1949; g.m. Nils Kittelsen Førre), f. Karoline (1869-1938; g.m. Edvard Torgersen), g. Torger (1871-1958; g.m. Marta Hanakam-Neset, Sand), h. Østen (1874-1971; g.m. Bertha Bjelland). Torger og Østen emigrerte til Amerika. Foto fra Arthur Storbo, USA; Arthur Storbo er sønn av Ester Kalheim Storbo, datter av Osten Kalheim og barnebarn av Jone Kalheim. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

 

.

.

.

Inger Kilane (f. Eiane)

Inger Kilane

.

Jone Gudmundsson Eiane (f. 1840) og Siri Hauskje (f. 1846) giftet seg i 1868, og fikk 10 barn. Gudmund (f. 1869), Inger (f. 1871, Kilane), Serina (f. 1873, Erfjord), Elen Johanne (f. 1875, d. 1876), Jone (f. 1877, Sande), Johan (f. 1879, Sokn, Mosterøy), Ola (f. 1881, Sokn, Mosterøy), Elen Sofie (f. 1883, Vadla, Årdal), Anna Karina (f. 1885, d. 1905) og Sofie (f. 1887, d. 1906). Jone fikk skjøte av faren i 1867.

?

 

 

 

Siri ble født 1846 og vokste opp på Tøtland, før hun flyttet med familen til Hauskje i 1865.
.
.
.
.

    
Jone Gudmundsson Eiane og Siri Jonsdtr Tøtland (Hauskje) Eiane, foreldrene til Inger Kilane.
Les mer om disse her


guro råsåGuro Råså, i tjeneste hos Jone og Siri i mange år

Jone Gudmundsson Eiane og Siri Jonsdtr Tytland Eiane med barna (fra venstre): Serina (1873-1960), Jone (1877-1959), Gudmund (1869-1917), Johan (1879-1942), Inger (1871-1935). Foto fra Ryfylkemuseet (RFF1986-116-001).

.

.

Både fra husmannsplassen i Kilane og fra gården var det mange ungdommer som reiste til Amerika på slutten av 1800-tallet. Johan Kilane kom til Amerika april 1886, med båt fra Liverpool til Philadelphia (Pennsylvania). Da han var hjemme etter 8 år i Amerika, ble han for alvor kjent med den ti år yngre nabo-jenta, Inger, fra Ytre Eiane. Johan vendte tilbake til Amerika i 1893, og det ble til at Inger reiste over til han, og de giftet seg 1. august 1894 i Hillsboro, North Dakota. Johan var da farmer i Mayville, N. Dakota, litt nordvest for Hillsboro. Inger var Jonesdatter fra Ytre Eiane, akkurat som sin svigermor. Men de to var ikke i slekt. «They took over a 160-acre homestead in the Red River Valley at the eastern edge of North Dakota, in Morgan Township, Traill County, near Mayville» (ifølge Art Storbo).

Photo of our Leif Erikson statue in Seattle, taken by Kris Leander, director of Seattle’s Swedish Club. The basalt columns in the plaza contain about 2700 names of Scandinavian immigrants (including 11 of my Norwegian ancestors). This story features the strong ties between Norway and the many Scandinavian immigrants who came to Washington State and the Seattle area a hundred or more years ago. As you well know, Leif’s ancestors came from southwest Norway. (From Art Storbo)

Her er Amerika-brev Østen og Torger sendte til sin nevø Torger (m/fam) i
1954 og 55: Osten_brev_1954, Torger_brev_53, Torger_brev 1955, og fra søster Klara i 1951:
Klara_brev_1951I tillegg to brev fra Torger i USA (brev1; brev2) til svigerdatter
Karen Kilane (som var gift med Sigurd). 

Her er også brev fra Inger Kilane til Anna (Inger_brev ) og to brev fra Johan Kilane til Anna (brev1; brev2), og et brev (1938) fra Johan til «broder Torger». I tillegg et brev fra Anna Dale (datter av Bertha) til morbror Torger. Dessuten et brev fra broder Torger fra Østen, og et brev til «fabror«. Disse brevene forteller en hel del om livet til innflytterne fra Norge – ikke bare enkle dager uten strev og hjemlengsel. 

          

Brev (1947) fra Klara til farbror Torger og fra Karoline (1924) til broren Østen.

 

.

Johan kom til Amerika «i den gode, gamle tida, og var heldig», står det i 70-års hilsen i Aftenbladet i 1931. Det kan virke som om de som solgte farmer i North Dakota rundt 1900 satt igjen med en god slump penger. Folk fra Erfjord holdt seg mye øst i staten North Dakota.

mayville_mainstreet_1880 Hovedgata i Mayville (North Dakota) ca. 1880, da Inger og Johan var der. 

.

Da John O. Kilene og Miss Inger J. Eiene fra Norway, Europe, giftet seg i Hillsboro i North Dakota den 1. august 1894 var Bertha Aageson og Thomas Aageson vitner (forlovere). De var et søskenpar fra Tåneset, slektninger og venner fra gammelt av hjemme i Kiladn.

Inger og Johan fikk to barn (Klara og Jone) i North Dakota før de vendte hjem igjen 1898, og tok over odelsgården i Kiladn. Det sies at det var Inger som lengta hjem. De yngre brødrene til Johan, Torger og Øystein, ble værende igjen som farmere i North Dakota. Men de var litt lenger vest i staten. Torger var oppkalt etter broren som døde av steinras året før han selv ble født. Inger og Johan satt med Kiladn lenger enn foreldrene hans, i nesten 50 år. Inger døde i 1935. De ble foreldre til 12 barn (13 ifølge Torger), og det ble yngstemann som overtok etter dem. Alle barna gikk på skole i Vågadn fra 1912.

Husmannsplassen i Kiladn ble etter hvert avvikla og nedlagt. Tåneset ble matrikulert som eget småbruk i 1921, og overtatt av Magnus. [2]


mayville3

 

 

Snøstorm i Mayville, North Dakota 4. januar 1897; rett før Inger og Johan vendte hjem igjen.

Capture2

fra: «A saga of two cities, 1881-1981»

johan2Gården Kilane var allerede en av de beste i Erfjord. Men da Johan kom hjem fra Amerika, så han større potensiale i gården. Se utklipp fra Johans 70 årsdag. Han skjønte at det var en rikdom som ennå ikke var utnyttet, og satte straks igang med nydyrking. Mål etter mål ble lagt under plogen, og gården vokste for hvert år. og nå ligger store områder med fin eng, områder som tidligere bare var myr. Gården var svært godt oppdyrket på Johan og Inger sin tid. I tillegg til at Johan dyrket mye nå eng, og da han kunne se seg ferdig med nydyrkingen, kunne alt høstes med hest og slåmaskin. Han var tidlig ute med å anskaffe moderne ploger og gode hjulredskaper, og der var alltid to hester på gården i Johan sin tid.
…..Den nest yngste sønnen til Johan og Inger, Magnus, kjøpte Tåneset på slutten av 1930-tallet og slo seg til der. I tillegg til nydyrking, drev Johan med utstrakt frukt-dyrking i mellomkrigstida. «I dei gode åra sende han hundre på hundre av med bærkorger til England» (se intervjuet med Magnus Kalheim til venstre). Han hadde også store mengder med pærer. Dessuten drev han fiske i Vågane, notfiske etter brisling. Det var gode fiskeplasser både i Kilavågen, Midvågen og Eiavågen. Dessuten kunne Johan også smedyrket, og utvikla det eldgamle sagbruket på gården. Han hadde mye folk i arbeid, på vinterstid var det stadig 3-4 mann i skogen. Johan var også nyttet i offentlig styre og stell, og hadde flere tillitsverv. Han var overbevist venstre-mann. [2]

Både Johan og Inger var medlemmer i Erfjord skolestyre (i ulike perioder) [3].

Her er kopi av møteboka for skolestyret 3. januar 1920 (s.1, s.2). Inger var medlem av Erfjord skolestyre da de vedtok innføring av nynorsk i kommunen. Da hun satt i skolestyret i 1920, var f.eks. Sigurd 5 år, Magne 8, Torger 11, Anna 12, Øystein 14. Det var nok å gjøre på hjemmebane også.
  

Våge nevner også litt statistikk om antall barn som fikk undervisning i noen utvalgte år.
I 1897 var det i Vågane-Kilane  skolekrets 12 barn som fikk 9 uker skole (på den tid var Inger og Johan i Amerika). I 1916 var det i samme krets 4 barn som fikk 9 uker skole (disse fire må vel ha omfattet Seselia f. 1904, Øystein, Anna og kanskje Torger f. 1909). I 1921 var det i Kilane-Vågane krets 6 barn som fikk 12 uker skole (disse 6 må ha omfattet bl.a. Anna f. 1908, Torger, Magne og kanskje Sigurd f. 1915).

.

    

Fra Stavanger Aftenblad 3/11-1931 (trykk for større versjon)

I 1913 ble Erfjord eget herad, utskilt fra Jelsa. Inntil 1913 var det altså felles heradstyre for Jelsa og Erfjord. Johan Kilane var medlem i det felles heradstyret i to perioder, fra 1902 [3]:

Trykk for å se større bilder

.

Johan var også medlem av Erfjord skolestyre [3]:

 

.

File0009    Tåneset

    [2]

.

   

.

                     > gå til Inger og Johans barn.

.

Referanser
[1] Kristenliv i Rogaland – fra Haugesund til Hidra, av Jakob Straume (1956)
[2] Erfjord – gardar og folk II, av Ernst B. Straume  (2004)
[3] Erfjord Bygdebok. Våge (1959)


nb_NONorsk bokmål