Eiane
Eiane
Gårdsnavnet Eiane kommer av ordet «eid» som kan bety smalt landstykke mellom to «sjøer». Ytre Eiane ligger på nordsiden av Jøsenfjorden.
Eiane
.
Inger Eianes aner (trykk for å se større bilde)
.
[2]
Bildet viser Ytre Eiane litt før 1900. Kårhuset er under bygging. [2]
Ytre Eiane var kongens gård fra starten av. Men før 1688 ble denne, som så mange andre gårder, solgt til adelsmannen Ove Gjedde i Danmark. Svigersønnen oberst Gersdorf overtok etter han, og han solgte Ytre Eiane, Indre Eiane og deler av Østerhus til bonden Jone Jonson Vadla i 1688. I 1723 hadde to andre bønder, Jørgen Øye og Gudmund Røgjelstad, overtatt hver sin halvpart av gården. Gudmund var sønn av Jone Vadla. Jone Gudmundson, sønnen til Gudmund Røgjelstad, kjøpte Jørgen Øye sin del i 1728. Gudmund eide halve gården til han døde i 1740. Ved skiftet etter han arvet sønnen Lars Gudmundson faren sin del. Jone overtok på Røgjelstad og i 1752 kjøpte Lars broren sin del, og ble dermed eneeier. [2]
Eigar og brukar Gudmund Larsson skjøtte i 1808 garden til Jone Jonson Vadla som var gift med Anna, dotter hans. Jone og Anna budde på Vadla, og dei bygsla Ytre Eiane til den einaste søstra hennar, som og heitte Anna og var gift med ein Jone Jonson. Gudmund, sonen til Jone og Anna Vadla, fekk skjøyte frå foreldra på Eiane i 1839. Men han flytte ikkje hit då. Derimot gifte han seg med enkja Inger Olsdtr på Nedre Hauge, og dei budde der til kring 1856, då sonen til Inger frå første ekteskap gifte seg og ville overta odelsgarden sin. Gudmund og Inger flytte då til sin gard Ytre Eiane. Jone Jonson, som hadde drive Eiane heilt fra 1808, vart då folgemann. [2]
.
.
Gudmund Jonsen Eiane og Inger Olsdtr Vormeland
.
Inger Olsdtr. Vormeland og Gudmund Jonsen Eiane. Foreldrene til Jone Eiane. Trykk for å se større bilde
.
.
Gudmund Jonson f. 1812 på Vadla, d. 1888 på Ytre Eiane. Mor til Gudmund var fra Ytre Eiane, og Gudmund ble eier av gården på Nedre Hauge ved skjøte fra faren i 1839.
Gift med enke Inger Olsdtr
Barn: 1) Jone f. 1840, Ytre Eiane, 2) Ola, f. 1842, Riskadal, gift med Anna Larsdtr, 3) Nils, f. 1845, d. 1850, 4) Anna Karina, f. 1850
Fra Family Search (bilder fra kilane-slekt.net)
.
Johnes fødsel, 24. juni 1840 på Nedre Hauge
.
.
Jone Tøtland (Hauskje) og Siri Aanensdtr
.
Siri Ånensdtr og Jone Tøtland (Hauske), foreldrene til Siri Jonsdtr Tøtland Eiane
.
.
Siri ble født i 1822 på Laugaland (gnr. 45, bnr. 2) i Vormedal, Hjelmeland. Jone ble født i 1821 på Tøtland (gnr. 39, bnr. 1-6), i Vormedalen, Hjelmeland. De giftet seg i 1845 og fikk 11 barn. Her bodde de i 18 år, før de i 1865 kjøpte hele Hauskje-gården fra det offentlige og flyttet dit. De var aktive haugianere, foreldrene hans hadde vært med på å bygge bedehuset i Hjelmelandsvågen 1840. Det ble kalt Samlingsstova i Vågen, og skal være det første bedehuset i Norge (se lenger ned).
Jone var også samfunnsaktiv og var bl.a. investor i Spinneriet i Hjelmelandsvågen. Jone og kona Siri døde begge 1891, med få måneders mellomrom. (Se bilder nedenfor knyttet til Jone Tøtland).
Jone og Siri med barna Siri Eiane (d.1937), yngste sønn Jens (1861-1926), datter Liva Vadla (i Årdal, d.1924), sønn Ånen Hauskevaag, Ola (Eik Hausken, d.1936), eldste sønn Jone (d.1928) og yngste datter Elen Serine (d. 1884). Trykk for se større bilde; foto fra Nils Viga Hausken.
.
Fra Family Search (bilder fra kilane-slekt.net)
,
Bilder (fra venstre) av Tøtland (gnr 39), Hauskje og Spinneriet i Hjelmelandsvågen
Mor til Jone var Siri Jonsdotter Tøtland/Hauske f. 1801 på Tøtland og død på Eiane (hos barnebarnet sitt) i 1893. Hun giftet seg som 15-åring med Jone Olson Byre (1790-1852). Jone fikk skjøte fra svigerfaren Jone Knutson på halve Tøtland i 1816. Etter at Tøtland ble overtatt av sønnen i 1846, flyttet de til bnr 3 på Byre (Fister), som Jone eide.
Siri Jonsdotter Tøtland/Hauske
.
«Av etterkommerne sine på Hauske ble Siri Jonsdotter kalla «Gamla-Siri», og svigerdattera Siri Aanensdotter kalt «Kåne-Siri». «Gamla-Siri» var den som styrte og regjerte, «Kåne-Siri» var ydmyk og forsiktig. Om Siri Jonsdotter Hauske er der mykje å seie. Siri var einebarn, søskena hennar døydde som spe. Ho gifte seg som 15 årig i 1816, og fødde 4 barn, den siste då ho var 23 år. Eit barn var dødfødt, kun Jone (1821- 1891; se ovenfor) og Eli (1823-1870; gift til storgarden Håland i Erfjord) voks opp. Siri overlevde begge borna sine. Ho var ihuga haugianar som mannen sin. Ho var med til å skipa den første misjonsforeningen i landet saman med bl.a. haugianarledaren Helga Vormeland frå Vormeland i Vormedal. Mannen hennar, og dermed også ho, var med til å byggje det første bedehus i Noreg. Saman med folket på Eiane og Vormeland gav dei tømmer til huset. Ho var standsbevisst og klar over at ho var ei av dei aller mest velståande innanfor bondestanden i Hjelmeland, både som ung og gamal. Men ho var nok ikkje heilt enkel «å bite skjeier med», bein i nasen mangla ho nok ikkje. Det er blitt meg fortalt at då ho «regjerte» som gardakone på Tøtland, var der eit år smått med mat hjå mange i Vormedal. Fattigfolk vendte seg då til dei store gardane kor dei hadde mest og noko å gje av. «Nei» var svaret frå Siri. Men mor hennar, Liva, stakk til dei bak ryggjen til Siri. Siri Jonsdotter Hauske reiste og vitja slekta si ein del; til Håland i Erfjord, Eiane, Vadla i Årdal og truleg også til mannen sin familie på Byre. Ho hadde med seg si eiga dundyne, og eigen sal, ein kvinnesadl; den eksisterte til heilt innpå 1970-talet. Den blei dessverre hogd opp til ved» (fra Nils Viga Hausken)
[1]
Strid i bedehuset «Bethel» om predikant Morten Olsen. Siri stiller et sentralt spørsmål i sakens anledning. [3]
.
.
På endeveggen av kommunehuset, ved elveosen, heng dei to skilta som fortel om det eldste bedehuset i landet, og om storflaumen i 1940. Bedehuset gjekk under namnet «Samlingsstova».
.
.
Haugianerne
«Haugianerne» – maleri av Adolph Tidemand 1848. Frimerke fra 1971
Flere av Eiane-slekten var haugianere (som nevnt ovenfor). Historikeren Karsten Alnæs har sagt at det er to personer som i stor grad har forandret Norge – Olav den Hellige og Hans Nielsen Hauge. Mange er sikkert uenig i det, men det viser at Hans Nielsen Hauge var en betydelig person for utviklingen til dagens Norge. De fleste forbinder Hans Nielsen Hauge med åndelig vekkelse. Og det er ikke feil; han ble opphavsmann til den mest omfattende religiøse fornyelse noensinne.
Men Hans Nielsen Hauge var ikke bare lekpredikant, han bygde et gründernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i nærmere 150 nyetableringer tidlig på 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til å starte.
Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da på bare ca. 900 000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet lønnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.
Hva var hemmeligheten bak en slik suksess? Det grunnleggende prinsippet bak haugianernes kall var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds ære.
Siri Jonsdotter var datter av Jone Knudson som i sitt første ekteskap var gift med Siri Svendsdotter, datter av Svend Svendson Fister og Eli Andersdotter. De fikk ingen barn. Jone Knudson giftet seg igjen med Liva Osmundsdotter i 1798; hun ble mor til Siri Jonsdotter.
. . . I helgeland.nu står følgende å lese om Siri Sveinsdotter: ho arva mesteparten av Bjelland då første mannen hennar døydde i 1755. Resten av odelsgodset i garden vart ho eigar av i 1760, då ho fekk skøyte frå sønene Ola og Peder. Siri gifta seg opp att med Jone Knutson frå Nedre Fevoll. Jone budde saman med med Siri på Bjelland i Fister frå dei gifta seg i 1763 (skal vel vere 1759) til 1787, då dei selde Bjelland til Ola Olson Ytre Sandanger som var son til Siri og første mannen hennar. Dei flytta då til Tøtland. Siri og Jone var velståande folk og åtte jord i mange gardar.
Då Siri vart gravlagd i 1796 skreiv soknepresten Munthe eit inlegg i Bergen Adresseavis. Det er den eldste gravferdsreportasje me kjenner til frå våre bygder. Innlegget lyder:
Siri Johnsdtr Tøtland sine aner
.Her kan en følge et slektsledd fra biskopene Jens Pederson Schelderup og Jørgen Eriksen (se lenger ned) fram til Siri Johnsdtr Tøtland via Live Bjørnsdtr Jelsa (se brun stjerne i anekartet ovenfor og detaljer i anekartet nedenfor). Trykk for å se større oppløsning.
Her kan en også følge et slektsledd fra Borgermester i Bergen, Søren Jensen Hoffmann (1595-1665) fram til Siri Johnsdtr Tøtland via Live Bjørnsdtr Jelsa (se brun stjerne i anekartet ovenfor og detaljer i anekartet nedenfor). Trykk for å se større oppløsning.
«Scholeusstikket» er det første kjente prospektet av Bergen, her 1580-versjonen av Hieronymus Scholeus. Midt på bildet Vågen og Tyskebryggen. Helt til venstre Bergenhus med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, mot høyre Mariakirken, ruinene av Hallvardskirken, dernest Martinskirken, Korskirken (med to tårn) og Domkirken. I bakgrunnen midt på bildet Fløyen, til høyre skråningen av Ulriken. Trykk for å se større bilde.
Søren (el. Severin) Jensen var født i Viborg i Jylland 17. juni 1595, sønn av prost Jens Pedersen Løvenbalk, og hustru, Anna Tøgersdatter. Han blev borger i Bergen omkring 1630 og blev raadmand der 19. januar 1637. Han ble borgermester 7. mai 1644 og forble i dette embete i 21 år til sin død 8. mars 1665. Søren Jensen, som også førte familienavnet Hoffmann, var gift 3 ganger: 1) med Maren Thuresdatter i 7 år og hadde med henne 3 sønner, 2) med Giertrud Hansdatter fra 1632 til 1661 og hadde med henne 3 sønner og 6 døtre, og 3) med Catharine Munthe fra 1663 1665. Catharina Munthe var datter av biskop Ludvig Munthe. Hun var født på Borreby prestegård i Skåne.
Ladegaarden og dens Eiere A. M. Wieseners 218-20
I aarlig grundleie betaltes 1 riksdaler. Der anføres bl. a. at de skal bruke og forbedre grunden
(fra https://gw.geneanet.org/brynjulf)
Christoffer Valkendorfs bolig, bygd 1558, tjente som byens første rådhus fra 1561.
Jakob Sørenson Hofmann var fødd ikring 1655 på Finnøy prestegard, son av sokneprest Søren Sørenson Hofmann og kona Marita Helliesdotter Hagedorn. Han kom til Jelsa ikring 1687 og vart i 1693 lensmann i Jelsa. Jakob Hofmann var då alt ein vidreist mann. Eldste son hans er fødd nord i Finnmark i 1678. Seinare budde Jakob Hofmann på Sand, bygsla vel Sandsgarden som var benefisert Jelsapresten. Dei kom til Sand ikring 1680 og var der i ti år. Det vert nemnt i bind 3 for Sand om Ingeborg var frå Barkeland. Jacob Jelsa kvitterte elles for arv på Hiim i 1705 i skiftet etter Tormod Jonson.
…..Som lensmann ser det ut til at han var rimeleg med bøndene i sitt skipreide. I 1693 var det mange bønder i Jelsa, Sjernarøy og Hjelmeland som ikkje hadde betalt sin tiende til bispen. Bispen stemnde desse inn til fjerdingstinget på Hebnes i 1694. Det var lensmennene som sto for innstemninga og skulle ha 4 skilling av kvar innstemnd. Lensmennene i Sjernarøy og Hjelmeland kravde desse 4 skilling, men Jakob Hofmann sa at dersom bispen ville fråfalla kravet om omkostnad for bøndene skulle han fråfalla sin rett til 4 skilling av kvar han hadde innstemnd. Men byskrivar Cort Høyer, som var fullmektig for bispen, meinte at utgiftene til sorenskrivar og «dommens beskrivelse foruten egen reise frå Stavanger med båt og skyssfolk» var for dyrt til at det kunne strykast. Kvar skulle betala 12 skilling for kvart spann korn* og 2 skilling i sakskostnad.
…..Jakob Hofmann hadde arva sin part av Jelsagarden, resten kjøpte han inn av brør og verbrør. Nils Mikkelsen, prest til Jelsa, var gift første gong med Maren Sørensdotter Hofmann, syster til Jakob, og andre gong med Mette Jensdotter Godtzen. Nils Mikkelsen hadde kjøpt 2 ½ laup smør i Jelsa. Enka etter presten sel godset i Jelsa, 6 merker* smør i Asheim og ½ laup smør i Klunghaug, til Jakob Hofmann i 1695. Då enka Mette Jensdotter gifte seg oppatt med sokneprest Jørgen Pral til Falnes kjøpte Jakob Hofmann endå 1½ laup smør i Jelsa og 6 merker smør i Asheim for 140 riksdalar i 1697. Til sist sat Jakob som eigar av heile Jelsa, Jelsa Mehus, Klunghaug og Asheim.
…..Jakob Sørenson Hofmann var gift med Ingeborg Larsdotter. Ho døydde i 1709, 52 år gamal. Jakob Hofmann gifte seg oppatt i 1710 med Liva Olsdotter Håland i Erfjord men dei hadde ikkje barn. Om barna til Jakob Hofmann kan me først la dotter hans Maren Jakobsdotter Kvaløy fortelja. Ho vitna dette i ei sak om odelsretten til Jelsa Mehus i 1761:
«Hun forklarte ellers at hennes sal. far, som innsamlet godset i Jelsa, hadde 3 sønner. De to eldste ved navn Søren døde den ene i sine barneår og den annen som ungkar. Den tredje ved navn Lars Jakobsen bodde på Skjerven, likeledes død uten å etterlate sig livsarvinger. Alle døde etter at Marta Jakobsdatter hadde tatt den før omprovede part i Jelsa i bruk. Likeså hadde vitnets far 3 døtre, hvorav Marta var den eldste, vitnet der annen og Eli den yngste.» Tek me manntal og kyrkjebøker for oss finn me seks barn som er kjende. (Fra helgeland.nu)
.
I det følgende kommer litt informasjon om enkelte av personene på anetavlen til Siri Johnsdtr Tøtland (ovenfor):
Knut Jonson (gul stjerne i Siri Johnsdtr Tøtlands anetavle) fekk bygslebrev på Laugaland i 1736, men seks år seinare flytta Knut til Nedre Fevoll der faren var frå. Knut bruka halve garden dei første åra, frå ikring 1742. I 1743 fekk han skøyte på ein halv laup smør i garden. Han åtte like mykje frå før, slik at han vart eigar av ein laup* smør i Nedre Fevoll, som tilsvarer 1/3 av garden. I 1751 makeskifte han til seg endå ein laup smør og odelsretten til halve garden. Svein Eivindson Ø. Sedberg fekk til gjengjeld 1 laup smør i Meland og 2 pund* 6 merker* smør i Tysdal i Årdal. Same året bygsla Knut ein halv laup smør av soknepresten Søren Hielm. Eit siste makeskifte med Svein Eivindson Sedberg føregjekk i 1755. Mot å gje frå seg jordegods i Meland og Husstøl og betale ti riksdalar, vart Knut eigar av ein laup smør til, og fekk odelsretten til den siste halvparten. Dermed hadde han eigedomsretten til 2/3 og odelsretten til heile Nedre Fevoll.
I futen si kassabok for 1762/1763 står det at Knud Johnsen døydde 25. januar 1763 og kona Siri Andersdotter 27. januar 1763, og dei vart gravlagde i lag. I «Specification over De Umyndiges midler og De Anordnede Formynderes Nafne udj Ryefølche Carmsund og Hæsbye» finn ein at det var skifte den 9. april 1764 etter dei begge, og umyndige arvingar var barna: Biørn, Thore og Anne. Formyndar for Biørn var John Knudson Bielland, for Thore var Christen Pedersen Løgeland og Anders Knudson Fævold for Anne. Dei hadde samla seg mykje jordisk rikdom. Buet etter dei var godt for 900 riksdalar. (Fra helgeland.nu)
Anene til Jone Olson Byre (Siri Johnsdtr Tøtlands farfar ; se blå stjerne i anetavlen ovenfor) Trykk for å se større bilde.
Om Jone Jonson d.e. (se rød stjerne ovenfor). Jone Jonson d.e. var son av Jone Jonson og Sofie Bjørnsdotter, vart fødd cirka 1664 i Vadla, Hjelmeland, Rogaland og døydde cirka 1741 i Vadla, Hjelmeland i ein alder av omkring 77 år. Jone Jonson d.e. budde på Øvre Mæle, Årdal i 1701, men var komne til Vadla i 1718. Jone og kona Anna Ormsdotter var i slekt og måtte ha kongebrev for å gifta seg. Dei bygsla eitt pund smør i garden på Vadla i 1720 av Jone Foss og Odd Nedre Hauge. I 1728 kjøpte Jone eitt pund* smør i garden av Bjørn Halsne og Albert Øyestad. Velstanden på garden berre auka. Då det vart halde skifte etter Jone og Anna samtidig i 1741, var formuen på 849 riksdalar. Dei skal ha hatt barna Siri, Anna og Orm. Dottera Siri er ikkje nemnd i boka for Hjelmeland, men er nemnd i boka for Årdal. (Fra Helgeland.nu)
.
Anene til Lars Bjørnson Aukland (se grønn stjerne i Siri Johnsdtr Tøtlands anetavle ovenfor)
Lars Bjørnson Aukland, son av Bjørn Olson og Kari Gudmundsdotter, vart fødd cirka 1650 i Aukland, Hjelmeland, og døydde cirka 1710 i Sandanger Ytre, Fister, i ein alder av omkring 60 år. Lars gifta seg med Margrete Jensdotter cirka 1679 i Hjelmeland kyrkje. Lars Bjørnson var brukar på Ytre Sandanger i 1688, då han vart eigar av garden Flotene på Ombo. Han må ha døydd før 1711; då er enka oppført som brukar. Lars var lensmann frå 1706 til 1709. Kona Magrete Jensdotter Hjelm fekk ei svært romsleg folge av svigersonen i følge folgebrevet frå 1713. Ho skulle ha 4 tønner havre, ½ tønne reint korn (bygg), ¼ tønne rug, for til to kyr og 18 sauer. Elles skulle ho ha fri ved og «Huuswærelse». Det var skifte etter henne i 1759, men ho må vera død ei stund før dette. Det er nemt sønene Bjørn og Jens og ei dotter som vart gift med Jonas Oddson. Kari Larsdotter som var gift med Nils Jonasson på Litle Nessa i Årdal var frå Ytre Sandanger. Ho er i boka for Årdal ført som født i 1667, men det må vere for tidleg. Ho er truleg født ikring 1680 og oppkalla etter mor til Lars. Dottera som var gift med Jonas Oddson heitte truleg Margrete og oppkalla etter mormor si. (Fra helgeland.nu)
Hans sønn, Bjørn Larsson Sandanger vart gift med Marta Jakobsdotter Hofmann på Jelsa. Eli Jakobsdotter, yngste syster til Marta, har fortald om korleis dette giftemålet kom istand. Ho var for ung til å minnast det sjølv, men stemor hennar, Liva Håland, hadde fortald henne det: «Hennes stemor Liva Olsdatter fortalde henne etter at hun (Eli Jakobsdatter) hadde tatt Jelsa Mehus i bruk, at hennes far Jakob Hofmann hadde budt Bjørn Larsen denne part til bruk og beboelse da Bjørn begjærte hans datter til ekte. Men etter at Bjørn derom hadde rådført sig med sine venner, svarte han at dersom han ikke kunne få den andre part, som de kalte Steensparten etter en mann som fór hadde brukt samme, ville han ikke ha hverken jorden eller piken.»
…..Jakob Hofmann har nok tykt det var ein verson han kunne vera tent med, for Bjørn får bygselbrev på Steinsparten 2½ laup smør og 6 merker smør i Asheim. Bygselbrevet er datert 10. september 1706, men tinglyse først på hausttinget 1707 etter at Bjørn og Marta var gifte. Det vart og gjeve kausjon for at Bjørn skulle få bruka garden fri for begge sønene til Jakob Hofmann. Etter mor si arva Marta Jakobsdotter i 1709 15 merker smør i Jelsa. Bjørn kjøpte opp av verbrørne sine, Bjørn Kvaløy og Knut Olson Ropeid, morsarven til konene deira, 15 merker smør av kvar. Av verbroren Lars Hofmann kjøpte han 12 merker smør i Jelsa. I skiftet etter Jakob Hofmann får Bjørn Larsson utlagt 16 merker smør i Jelsa, 18 merker smør i Klunghaug, 6 merker smør i Asheim og 5 spann korn i Vignes. Marta Jakobsdotter døydde i 1741. Bjørn Larsson er det skifte etter i 1751. Etter Bjørn Larsson var det ingen ting å arva. Då kreditorane hadde fått sitt var det ikkje meir i buet. Dei hadde 9 barn. (Fra helgeland.nu)
Lars Bjørnsons far, Biørn Olson Aukland var son av Ole Jonson Aukland og Margrete Bjørnsdotter og vart fødd i 1610 i Aukland, Hjelmeland og døydde i 1686 i Aukland, Hjelmeland 76 år gamal. Bjørn Olson er nemnd som brukar på Aukland frå 1639. Han og faren må ha brukt garden i lag ei tid før Bjørn overtok alt. Han var stor jordeigar som faren hadde vore. I 1661 åtte han 14 gardpartar på til saman kring åtte laupar smør. Fram til 1670 vart jordegodset dobla. Då åtte han 16 ¾ smørlaupar. Ein del av godset var nok arv etter far til Kari, lensmann Gudmund Toreson Fosen, ein av dei største jordeigarane i Ryfylke på den tid. Bjørn Olson Aukland er ført opp som eigar på Hetletveit, Ombo i 1670. Bjørn åtte mykje jordegods rundt om, godt og vel 18 laupar smør i 20 gardar. Bjørn budde truleg aldri på Hetletveit. I ein synfaring over skiftegjerdet mellom Vatland og Nårstad i 1698 vart det sagt at gjerdet hadde stått på same staden som nå frå gamal tid, ja endå den tid Bjørn Aukland brukte Nårstad og Vatland som eit bruk. Bjørn Olson Aukland må ha brukt desse to gardane frå den tid han gifte seg ikring 1630 til faren Ola Jonsen Aukland døydde ikring 1653, då han flytte til odelsgarden sin, Aukland. Auklandfolket åtte mest heile Ombo ei tid. Skøyte på Aukland fekk han i 1671 av arvingane etter eldste broren, Tollak Jonson. Det var 2 ½ laupar i Aukland og Indre Skår han då kjøpte og betalte 380 riksdalar. Frå før åtte han ein halv laup i garden. Laurits Lauritsson heitte ein Stavangerborgar som «residerte» på Jelsa kring 1660. Han brukte truleg Buer, og hadde inngått ein kontrakt med Bjørn i 1658, om bruken av garden. Etter to års tid stemna Bjørn han for retten fordi han hadde brote kontrakten. Han hadde mellom anna holdt smale, hogge i skogen til skade, rive never og bygt hus. Det var skifte etter Bjørn Olson i 1687. Kona Kari Gudmundsdotter var død før 1679. Kari og Bjørn er nemnde med sju barn. (Fra helgeland.nu)
lensmann Ola Jonsons bumerke
Far til Bjørn Olson Aukland var Ola Jonson, son av Jone Olson og Berta Tollaksdotter. Han vart fødd cirka 1568 i Tøtland, Hjelmeland og døydde cirka 1655 i Aukland, Hjelmeland i ein alder av omkring 87 år. I boka for Hjelmeland står det at første kona til Ola Jonson Aukland, Margrete Bjørnsdotter, var født på Norheim i Etne. Det er berre ein Bjørn som er nemnt på Norheim i den tida, og det er Bjørn Oddson. Margrete er ikkje nemnt som dotter til Bjørn i boka for Etne, men ei dotter med namn Kari er nemnt. Ola Jonson var lensmann i Hjelmeland skipreide i over 40 år, frå 1608-1652. Han var saman med broren Jone Olson og brorsonen Peder Tormodson Foss, utsending frå Hjelmeland skipreide til kongehyllinga av prins Christian i 1610.
…..Ola var ein stor jordeigar. I odelsjordeboka for 1624 er han oppført med vel ni laupar smør i 13 ulike gardar. Som lensmann stemna Ola Jonson Anders hattemakar og kona Synnøve til tinget i 1621 for skjellsord mot han. Det var Synnøve som hadde brukt munn mot lensmannen på Stavanger rådstove fordi Ola skal ha «handlid och schichit och omgaaed med hinde som en thiran och jngen erlig mand». Årsaka til skjellsorda var at Ola skal ha vore årsak til at Anders og Synnøve ikkje fekk godt skyssmål av allmugen. No var det Ola som ba om skyssmål på tinget «och fick thet som erligt och gaat var vdj alle maade». Synnøve måtte ta skuldingane i seg att og be lensmannen om orsaking.
…..Verre ute var Ola to år seinare. Då vart han stemna av sjølvaste lensherren Henrik Bille fordi han hadde gjeve ein falsk tollseddel til ein Hollandsk skipper. Klagene mot Ola var fleire. Han hadde ikkje fullmakt til å fortolla, han hadde fortolla berre halve lasta og teke i mot meir pengar enn det som stod på tollseddel. Det ser ut til at Ola har forlikt seg med lensherren utan å bli dømd. Det kjem fram ein oppsiktsvekkjande ting i denne saka. Ola orsaka seg med at «selff kunde hand Jcke leese och schriffue»! Det var sonen, som enno ikkje var vaksen, som hadde skrive setelen. Det gjekk altså an å fungere som lensmann i titals av år utan å kunne lesa og skriva. Han måtte ha hjelpesmenn som beherska det nødvendige av denne kunsten. Opplysningane kan vel takast som eit teikn på at utveljinga av lensmenn meir gjekk etter ætt og stand enn etter formelle kvalifikasjonar.
…..I 1628 ba Ola om skyssmål frå allmugen på tinget igjen. Han spurde «hoerledis rde «hoerledis hand sigh paa en 20 Aars tii hand haffuer werrit lehnsmand, haffuer schichet och forholdit. Dertil meenige mand suarid, at de tachede hannom got i alle maader». I 1635 vart Ola dømd til ei bot på heile 40 riksdalar. Grunnen var at han hadde late seg bestikka. Han hadde teke i mot ei gåve for å besegla eit kallsbrev «mod ordinanzen». Kallsbrev er tilsetjingsbrev for prestar, og «ordinanzen» det er tale om, er kyrkjeordinansen frå 1539, som mellom anna gav reglar for framgangsmåten ved tilsetjing av prestar. Ola sin son, Tollak, var prest, og det er rimeleg å tru at det var hans kallsbrev faren hadde besegla på ulovleg vis. Sonen Tollak, som var prest i Hardanger, arva 2 ½ laupar i Aukland. Bjørn åtte ½ laup. (Fra helgeland.nu)
Gammel bru i Hogganvik
Lars Bjørnson Auklands mormor, Marit (evt. Marit og Margit) Larsdotter var dotter av Lars Knudson Hogganvik og Borghild? og fødd cirka 1585 i Hogganvik, Vikedal, Rogaland og døydde cirka 1667 i Håland, Erfjord, i ein alder av omkring 82 år. Ho var først gift med Gudmund Toreson Fosen i Avaldsnes. Gudmund og Marta tok over noko av Fosen i 1617, men då far hans døydde brukte dei heile garden. Gudmund vart etter kvart ein av dei rikaste jordeigarane i fylket. I 1617 er han ført med 5 vett 2 spann korn i Topnes, 7 spann korn i Li og 3 vett korn i Hervik i Leiranger skipreide, 5 spann korn i Mannes og 1 spann korn i Nordstokko i Stangaland skipreide og 7 vett 1 spann korn i Fosen, 4 spann korn i Døle, 1 pund korn i Gismarvik, 1 pund korn i Høyvik, ½ vett korn i Sandvik og 1 vett korn i Sønnaland i Hetland skipreide. Noko av dette var pantegods. Seinare auka godset hans sterkt, og i 1624 er han i jordeboka ført med medarvingane sine sitt gods forutan sitt eige kjøpegods, pantegods og tilbytta gods, i alt tilsvarande mest 30 laupar smør eller 30 pund korn. Han var lensmann i Hetland skipreide frå 7. november 1617 til 1627. I 1628 styrde Marta garden men i 1629 gifta ho seg opp att med Olav Larsson frå Håland i Erfjord. Olav Larsson vart kåra til nemndarmann 2. juli 1630. Sidan vart han lensmann i Hetland skipreide etter Gudmund Toreson (1633-1635). I 1632 vart jordegodset hans oppskrive og dertil kona sitt og det som stykbarna åtte. I alt var det 30 pund gods. Han flytte sidan til farsgarden på Håland i Erfjord der han i 1636 er oppskriven med kona og stebarna. Han var seinare lensmann i Jelsa skipreide 1640-1650 og 1660-1671. Godset hans var då på 26 laupar smør 1 vett korn, derav Håland 2 laupar 2 pund smør. Olav Larsson og Marta Larsdotter var mellom vitna i trolldomsaka på Sigrid Sigurdsdotter i Vik, og i trolldomssaka mot Turid Hausland i 1663, og mot Kari Klomber i 1663. I Hovudskatten i 1645 legg han og hans kone 3 mark 8 skilling for Hålandsgarden. I 1666 er han fortsatt brukar på Håland, då 3 laupar smør i skuld. Olav Larsson gifta seg opp att med Anna Clausdotter Koch. Ho hadde vore gift to gonger før. Først med byfut og rådmann i Stavanger, Jakob Thomasson Hvatz, og så Kannitz Isakson. Far hennar var Claus Olson, var borgar i Stavanger. 16. januar 1700 vert det nemnt at Anna Klausdotter bur i Stavanger på eigedommen etter første mannen hennar, Jakon Tommasson. (Fra helgeland.nu)
Lars Knudson Hogganvik var son av Knud Hogganvik og NN Håkonsdotter, fødd cirka 1555 i Hogganvik, Vikedal, Rogaland, og døydde i 1626 i Hogganvik, Vikedal, i ein alder av omkring 71 år. Eit anna namn for Lars var Laurits Knudson.
…..Laurits Knutson representerte Vikedal skipreide ved kongehyllingane i 1591 og 1610. Han budde som leiglending på Hogganvik, men åtte mykje jordegods, i Sandanger og i Fosse i Hjelmeland. Laurits arva 1 laup smør i Skiftun etter Odd Sevatson Fevold og Berge Velde skriv at han truleg var dotterson til Sevat Oddson. I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 står det at foreldra kan vere Anna(?) Fartegnsdotter og Knut Valen. Der står det òg at Laurits var gift med ei dotter til Torgils Johannesson på Torsnes, og som då vert ei dotterdotter til Sevat Oddson. I Berge Velde si bok er faren til første kona, Torgils Johannesson Torsnes, innskrive av andre enn forfattaren.
…..I Årshefte for 1949 gissar Asgaut Steinnes på at ho var dotter til Torgils på Torsnes. Ho er ikkje nemnt i bygdeboka for Jondal. Laurits vil då få arven etter Odd Fevold med kona si. Mora Anna(?) Fartegnsdotter hadde vore gift med Laurits Johannesson Galte på Valen før ho vart gift med Knut Valen. Det vert då rimeleg at Anna(?) og Knut sin son vert oppkalla etter Laurits.
…..Dersom desse slekttilhøva for Laurits Knutsson og første kona er rette, så vart Laurits Knutsson gift med halvsøskena sine sitt søskenbarn. Torgils Johannesson Torsnes var bror til Laurits Johannesson på Valen og som var første mannen til Anna(?) Fartegnsdotter. Ein annan teori om opphavet til Laurits Hogganvik vart sett fram i Ætt og Heim for 1996. Der vert det nemnt at Laurits truleg var dotterson til Håkon Torgilsson Foss/Sæbø og kona Magla Oddsdotter. Laurits vert i så fall dotterdotterson til Odd Fevoll og sjølv arving etter Odd Fevoll.
…..Første kona er ukjent og teoriane om at ho var dotter til Torgils på Torsnes kan ikkje bevisast. Hogganvik er nemnd som lensmannsgard i 1602-1607 og 1615-1625. Han var lensmann i Vikedal 1591-1625. I 1610 åtte Lars Hogganvik godset i gardar som skylde 3 laupar smør og ½ pund korn. I 1614 er han nemnd som brukar av Sandvik-saga, i 1618 av Hogganvik-saga. Det same året er oppskrive 1 ½ laup 18 merker smør, 5 vetter korn og 4 verar. Det var hans eige gods og stykbarna sitt. I 1624 møtte Lars Hogganvik i rett på Hauga i Jelsa med sonen Lars Larson Oppsal i Vikedal og mågen Jon Villumson. Lars vart andre gong gift med Catarina Johannesdotter, enka etter presten på Rennesøy, hr. Rasmus Olavson. (Fra Helgeland.nu)
.
*måleenheter
laup: ca. 18 kg
mark: 8 unser, ca 250 gram
pund: 2 merker, ca. 1/2 kg
vette: 6.3 kg
spann: 1 laup
tønne: 138 liter
kanne: 2 potter, ca 1.9 liter
spesiedaler: 5 ort, 4 kroner
skilling: 1/24 ort
.
.
To biskoper:
1) Jens Pedersøn Schjelderup
Ble født 1510 i Skjellerup, Hobro, Danmark, og døde 1582 i Bergen. Sønn av Peder Jensen, født 1485 i Skjellerup, Hobro på Jylland i Danmark, hvor han var bonde. Gift med Maren Nilsdatter, død i Bergen. Peder Jensen døde 1564 i Bergen. Kom til Norge med sin sønn. Professor i fysikk fra 1551, dr.med i 1554, biskop fra 1557 i Bergen. Gift med Susanne Leonhardsdatter, født i Danmark, død 1582 i Bergen. Hun var pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn, død 1557. Jens Pedersøn Schjelderup og Susanne Leonardsdatter hadde åtte barn, blant dem Adriane Jensdatter Schjelderup som ble gift med Jørgen Eriksen, Stavanger-bispen. Se mer om Jens Pedersøn Schelderup her.
…..
2) Jørgen Erikssøn
Født: 1535, Haderslev, Sønderjylland, Danmark
- Ekteskap: Adriane Jensdatter Schjelderup i 1571
- Død: 1604 69 år gammel
- Han studerte i København og Wittenberg, ble slottsprest i Bergen og ordinert til biskop i Stavanger 1571.
Han var den tredje lutherske biskopen i Stavanger.
Han var gift tre ganger, men hadde bare barn med sin 2. hustru, Adriane.
I 1592 utga han en prekensamling, «Jonæ Bog», som var en serie prekener han hadde holdt i Stavanger domkirke fra 1578 (bilde). A. Chr. Bang har sagt at «i sin Forkyndelse er Magister Jørgen Erichsen ‘Norges Luther’.»
Jørgen Eriksson var biskop i Stavanger i perioden 1571-1604. Han giftet seg med biskop Schelderups datter. Erikssøn var kanskje den mest betydelige skikkelse i den norske kirke i reformasjonsårhundre. En kan si at det først var ved Jørgen Erikssøns innsats at reformasjonen ble sånn noenlunde stabilisert som kirkelig ordning i stiftet. Mer om Jørgen Erikssøn her.
.
Referanser
[1] Bedehus i Rogaland, av A. Ropeid (1993)
[2] Hjelmeland – Gardar og Folk 1, av T. Brandal (1989/2005)
[3] Kristenliv i Rogaland. Fra Haugesund til Hidra, av Jakob Straume (1956)
Norsk bokmål 
English 