Østen og Kari
..
Kari Jonsdtr. Eiane og Østen Torgeirson Kilane
.
Kari Jonsdtr. Eiane og Østen Torgeirson Kilane (mor og far til Johan). Foto fra Harriet Kilane Garborg.
.
Den 20 år gamle Østen Torgeirsen (se her for Østens aner) giftet seg i 1855 i Hjelmeland med nabojenta Kari Jonesdtr Ytre Eiadn, som var tre år eldre enn han. De var gift i 60 år, fram til hun døde i 1915, og de fikk 9 barn mellom 1856 og 1874. Se mer om barna her.
Østen Kiladn var misjonsinteressert. I boet hans av 1923 ligger det kvitteringer for gaver på 100 kr både til Misjonsselskapet (se nedenfor) og til Lappemisjonen («den Otterbechske»; se nedenfor). Han holdt seg altså til de «kirkelige misjonsbevegelsene». Han var også prestemedhjelper tidlig på 1870-tallet. Prestemedhjelper (eller degn) er en som assisterte presten under gudstjenesten og ledet salmesangen. I tillegg til å hjelpe presten med gudstjenesten, holdt degnen også i mange tilfeller bibelundervisning for sognets barn og unge.
Erfjord kirke, bygget 1877
Østen Kiladn døde i stor velstand. Jørgen Aas husker at han var i begravelsen hans, som varte over to dager. Et par år før Østen overtok gården i 1855, hadde faren sagt opp det gamle sagbruksprivilegiet av 1817. Det ble gjort i en tingslysning av 1853. En ny lov av 1818 gav sagbrukseier likevel lov til å sage bord, og det ville Torger benytte seg av framover. Østen blir i 1891 nevnt som «Sagbrukseier» i tillegg til gårdsdriften. Det betyr nok at han hadde fått installert sirkelsag på sagbruket. Han saget også til eget bruk, og tidlig på 1860-tallet hadde Østen bygd både ny løe og nytt våningshus; begge skal ha stått ferdige i 1863. [1]
Lappemisjonen stammer fra Jens Otterbech som var prest i Finnmark, på Nordmøre og i Rogaland. Han hadde et radikalt lekmannssyn, men var mest kjent for sin kjærlighet til det samiske folk. Både deres frelse, og menneskelige rettigheter var saker han brant for. Han var kritisk til den fornorskningsprosessen som norske myndigheter hadde satt i gang overfor samene. Og han var med på å starte det samiske oppbyggelsesbladet «Sami Usteb», på norsk «Lappenes venn», i april 1899. Jens Otterbech var residerende kapellan i Hetland prosti fra1909 til 1919 (Ref. Ove Sandvik blogpost).
Det Norske Misjonsselskap (NMS.no) er en luthersk misjonsorganisasjon som ble stiftet 8. august 1842 i Stavanger. Det er Norges første og eldste misjonsorganisasjon. Selskapet etablerte og eide Misjonshøgskolen (tidligere Misjonsskolen) i Stavanger. I 1843 samlet organisasjonen seg rundt utsendelsen av den første norske misjonær Hans Schreuder til Zululand i dagens Sør-Afrika. NMS samarbeider med kirker i 16 land på fire kontinenter og har ca. 40 misjonærer i arbeid (2017). I de fleste av disse landene har livskraftige kristne kirker vokst fram som et resultat av arbeidet. NMS har i dag tre fokusområder, 1) dele troen på Jesus, 2) utrydde fattigdom og 3) bekjempe urettferdighet.
«Dei var religiøse på sin eigen naturlige måte, dei gamle. Med stor age og vyrdnad kom dei til Guds hus og høyrde preika kvar preikesundag, ja om det så var mila å gå eller ro. Dei gjekk alvorsame til kyrkja. Det var skikk i fleire bygder at mennene letta på hatten når dei gjekk gjennom kyrkjeporten og inn på vigd jord. Og med ålvoret steig dei inn i kyrkja, til den visse plassensin, og bøygde seg ned til bøn. Salmesongen klang fritt og personleg eller anna som tvinga. Einast klokkaren laut dei fylgja så godt som råd var. Og med von og trøyst fôr dei heimatt etter Gudstenesta. Dei hadde fått talea med mange fra andre grender. Det var smått med aviser, så det kom vel med å få tala med folk. Det var ein hugnad å sjå alle kyrkjebåtane ein sumardag.» (Fra Erfjord Bygdebok av M. Våge, 1959).
I 1913 ble Erfjord eget herad, utskilt fra Jelsa. Inntil 1913 var det altså felles heradstyre for Jelsa og Erfjord. Østen Kilane var medlem i det felles heradstyret i to perioder, fra 1860 [2]:
.
Kari og Østens barn og svigerbarn (trykk for å se større bilde); design fra «Familysearch».
Østen og Kari (trykk for å se større bilde)
Kari (?) på sine eldre dager
Gravstøtten til Kari Jonsdtr Kilane
.
Referanse
[1] Erfjord Gardar og Folk II, av Ernst B. Drange (2004)
[2] Erfjord Bygdebok. Våge (1959)
Norsk bokmål 
English