{"id":2595,"date":"2016-10-31T08:27:32","date_gmt":"2016-10-31T08:27:32","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=2595"},"modified":"2023-02-21T15:31:31","modified_gmt":"2023-02-21T15:31:31","slug":"kilane-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/kilane-2\/","title":{"rendered":"Kilane"},"content":{"rendered":"

> g\u00e5 til \u00d8sten og Kari<\/span><\/span><\/a><\/p>\n

Kilane<\/span><\/h1>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

«Innarst i den ytre fjordarmen av Erfjorden er Kilav\u00e5gen. Den er trong \u00a0i innlaupet, men vidar seg ut noko lenger inne. Og i botnen av v\u00e5gen p\u00e5 s\u00f8rsida er garden Kilane, som lyser opp med dei gilde husa sine mellom \u00e5ker og eng, skog og fjell p\u00e5 begge sider. Garden skifter i utmark og hei med Ytre og Indre Eiane i s\u00f8rvest, og Ramsfjellgardane i aust. Desse har alle tre sjoarveg til J\u00f8senfjorden og h\u00f8yrer til Hjelmeland herad.»[2]<\/span><\/em><\/span><\/p>\n

G\u00e5rdsnavnet Kilane (eller Kiladn) kommer av ordet kill<\/em>, som betyr smal inntrengende vik, som trenger seg langt inn i landet. If\u00f8lge kjentfolk ble Kilane «rekna for ein noko avbakleg gard, jamvel om han l\u00e5g ved sj\u00f8en». De n\u00e6rmeste naboene er V\u00e5gadn og Ytre og Indre Eiadn.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Midtv\u00e5gen, med Kilane i bakgrunnen.<\/em><\/span><\/p>\n

Vi vil her se litt p\u00e5 Kilane\/Eiane-slektenes aner. Dette er basert p\u00e5 ulike kilder; f\u00f8rst og fremst kirkeb\u00f8ker og bygdeb\u00f8ker, men ogs\u00e5 slektsgransking gjort av \u00d8rnulf Pedersen<\/a><\/strong><\/span> (oldebarn av Johan Kilane). Det er ogs\u00e5 nyttige opplysninger i www.helgeland.nu\/Slekt\/Slekta.htm.<\/a><\/span><\/p>\n

.<\/span>.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Johan Kilanes aner (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Vi starter med \u00d8sten Torgerson (bl\u00e5farge nederst til venstre i figuren ovenfor). Han var suld\u00f8ling og f\u00f8dd p\u00e5 Valsk\u00e5r og var gift med Kari Olsdotter fr\u00e5 Berge i Sand. Dei budde f\u00f8rst nesten 20 \u00e5r p\u00e5 Meland i Ulladalen, der dei kj\u00f8pte eit bruk i 1770. Dei selde i Ulladalen i 1788 og flytte til fjellgarden Ytre Ramsfjell p\u00e5 nordsida av J\u00f8senfjorden. Der kj\u00f8pte dei og dreiv begge bruka i ti \u00e5r. Bakgrunnen for flyttinga fr\u00e5 Ulladalen er skildra slik av Jone Eiane: \u00abFolk sleit tungt i Ulladalen den tid. (Eiane meiner at dette var i hard\u00e5ret 1812, men det var alts\u00e5 p\u00e5 1780-talet.) Mykje av h\u00f8yet fann dei i heia, og um vinteren var det eit sv\u00e6re kav \u00e5 f\u00e5 det heim. [3]<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Johan Kilanes n\u00e6rmeste forfedre (trykk for \u00e5 se t\u00f8rre bilde)<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/em><\/p>\n

Eldste sonen p\u00e5 garden, Torger, var i 18-20-\u00e5rsalderen. Ein dag sa han til far sin: \u00abDette held eg ikkje ut lenger, far. Du f\u00e5r vere her, um du vil; men no lyt eg ut til sj\u00f8kanten og pr\u00f8ve f\u00e5 meg arbeid, for der skal vere likare med maten, seiest det, og verre enn me har det her, kan det ikkje verte. \u00d8sten svara: \u00abNei, sonen min, fer du, so greier me oss ikkje her me andre, so det er best me fylgjest. Eg har h\u00f8yrt gjete ytre Ramsfjell er til sals; me f\u00e5r reise ut og sj\u00e5 p\u00e5 den.\u00bb Jau, begge bruka var fale, og det enda med at \u00d8sten kj\u00f8pte alt. Seinare vart indre parten teken att p\u00e5 odel, men ytre parten hadde han i mange \u00e5r. So er sagt at dei trega ikkje p\u00e5 dei flytte til Ramsfjell. Det var ein god gard p\u00e5 mange vis, og med \u00e5ra vart \u00d8sten ein halden mann.\u00bb [3]<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a>\u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0Ytre Ramsfjell (foto fra kalevkevad). Trykk p\u00e5 bildene for \u00e5 se store st\u00f8rrelser.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00d8sten Torgeirson og Kari Olsdtr var brukere av hele Ytre Ramsfjell ca. 1788-1797. Ramsfjell ligger p\u00e5 nordsiden av J\u00f8senfjorden og h\u00f8yt over havet; tunet p\u00e5 Ytre Ramsfjell ligger 420 m.o.h. (se bildene ovenfor). Det var sv\u00e6rt ulendt, og det fortelles at de m\u00e5tte binde barna, s\u00e5 de ikke skulle trille utfor de livsfarlige stupa. Ramsfjell-g\u00e5rdene ble fraflyttet p\u00e5 50-tallet; da hadde det bodd folk sammenhengende her i 350 \u00e5r. F\u00f8r den tid hadde g\u00e5rdene ligget \u00f8de etter Svartedauden i 1349 mer enn 200 \u00e5r. I 1865 bodde det hele 57 personer p\u00e5 Indre og Ytre Ramsfjell. \u00d8sten og Kari flyttet herfra til Viga bnr 1, hvor \u00d8sten fikk skj\u00f8te i 1798. Jone Eiane forteller i Stavanger Aftenblad (se nedenfor) om kj\u00f8pet av g\u00e5rden p\u00e5 Viga i «Skjemtehandelen i Vika – grav\u00f8let som vart alvor<\/em>«. Her kommer et lite sammendrag, da kopien fra Aftenbladet ikke er s\u00e5 lett \u00e5 lese:<\/span><\/p>\n

.<\/span>Han forteller etter manns minne, og det kan hende at noe er pynta p\u00e5 eller fordreid. Vi vet f.eks. ikke hvilket grav\u00f8l det dreier seg om i 1798; ingen d\u00f8de nemlig der p\u00e5 g\u00e5rden i dette tidspunktet. Men det fortelles at det i grav\u00f8let var lystig lag, og Endre Viga begynte \u00e5 sp\u00f8ke med \u00d8sten Ramsfjell. Han sier: Eg hev ein gard fal for 1000 dalar, men ingen greier \u00e5 l\u00f8ysa meg av.» «Det var leitt for deg», sier den andre, «men er du so i beit med dette, f\u00e5r eg l\u00f8ysa deg av d\u00e5.» Folk fikk seg en god latter av dette, for p\u00e5 den tida var det galmannsverk \u00e5 betale 1000 daler for en Hjelmelandsg\u00e5rd, og aller mest for en fra Ramsfjell.<\/span><\/p>\n

Men Endre fikk blod p\u00e5 tann. Han reiser seg og sier: «Kom med handa di, gubbe!» \u00d8ystein reiser seg og legger h\u00e5nda si i Endre sin h\u00e5nd, og Endre ber to av de mest framtredende i laget komme fram og sl\u00e5 p\u00e5. Dermed var g\u00e5rdshandelen lovlig bekreftet. Papirene skulle de f\u00e5 skrevet s\u00e5 raskt som mulig. Etter mye moro med dette, gikk forsamlingen til sengs.<\/span><\/p>\n

S\u00e5 langt Jone Eiane. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort, s\u00e5 hadde Endre gjort dette p\u00e5 sp\u00f8k, mens \u00d8ystein mente alvor. Han sa til Endre at den som gj\u00f8r andre til narr, selv skal gj\u00f8res til narr til slutt. Endre allierte seg med presten og de satte harde vilk\u00e5r for \u00d8ystein. Pengene m\u00e5tte skaffes til en bestemt dato, men \u00d8ystein fikk ikke l\u00e5ne av noen i Hjelmeland. Han m\u00e5tte til Bergeland p\u00e5 Ombo. Etter en slitsomt reise dit, fikk han l\u00e5ne det han trengte av Johannes Ormson Bergeland (kalt Osmund), og pengene l\u00e5 p\u00e5 bordet i Viga til rett tid. Dermed var g\u00e5rden hans. Det finnes dokumenter for at dette l\u00e5net virkelig ble tatt opp – p\u00e5 bel\u00f8pet 550 rdlr. (Fritt etter [1]<\/span><\/em>).<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span>
\nFra Stavanger Aftenblad 21. februar 1935. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre tekst.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00d8sten og Kari var godt vaksne d\u00e5 dei kom til Viga (les mer om Viga i FOLK i Ryfylke. \u00c5rbok for Ryfylkemuseet 2007<\/em><\/a>). Han hadde passert 50 \u00e5r, ho n\u00e6rma seg dei 60. Borna var i ferd med \u00e5 bli vaksne; yngste sonen var 16 \u00e5r. Livshistoria deira er ei historie om mobilitet i det gamle samfunnet. S\u00e5leis bryt ho med myten om det statiske bondesamfunnet, der folk skal ha vore stadbundne og i liten grad villige til \u00e5 flytta p\u00e5 seg. \u00d8sten Torgerson var f\u00f8dd p\u00e5 Valsk\u00e5r i Hylsfjorden, budde som vaksen p\u00e5 Meland i Ulladalen, p\u00e5 Ytre Ramsfjell i J\u00f8senfjorden og til sist i Viga. l sitt vaksne liv \u00e5tte han tre gardar etter kvarandre og budde p\u00e5 dei. Han og kona Kari pr\u00f8vde gardbrukark\u00e5r p\u00e5 s\u00e5pass ulike gardar som innlandsgarden Meland i Ulladalen, heiagarden Ramsfjell og sj\u00f8garden Viga. \u00d8sten skal ha sagt at det var godt \u00e5 koma til Viga. l Ulladalen ville dei fl\u00f8yma av, og p\u00e5 Ramsfjell ville dei fyka av. l Viga var dei ikkje truga, korkje av ei fl\u00f8ymande elv eller ein hylande austavind. \u00d8sten og Kari gav fr\u00e5 seg garden i Viga 1806. \u00d8sten var d\u00e5 60 \u00e5r gammal, Kari var sju \u00e5r eldre.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a>\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n

Vigatunet anno 1905 (fra [3]) og i 2015<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Det var ikkje eldste sonen Torger som overtok garden. Han hadde som f\u00f8r nemnt gifta seg med enkja Marta Eriksdotter p\u00e5 Kilane i Erfjord i 1792, og dei budde der p\u00e5 Kilane. l staden var det nestyngste sonen Ola som overtok gardsbruket i Viga. Det skjedde formelt med sk\u00f8yte i 1806. Det store l\u00e5net som \u00d8sten hadde f\u00e5tt fr\u00e5 Johannes Ormson Bergeland d\u00e5 han kj\u00f8pte garden i 1798, var ferdig nedbetalt \u00e5ret f\u00f8r han leverte garden til sonen. D\u00e5 \u00d8sten og Kari gav fr\u00e5 seg garden, fekk dei folge. l ei tid lenge f\u00f8r alderstrygd og pensjon var dette ein m\u00e5te \u00e5 sikra at den eldre generasjon skulle ha noko \u00e5 leva av etter at dei hadde levert garden. l folgebrevet vart det nedskrive det dei skulle ha av ytingar fr\u00e5 gards-produksjonen. Av korn skulle dei ha 5 \u00bd t\u00f8nne havrekorn, to t\u00f8nner blandakorn (bygg og havre) og ei halv t\u00f8nne reint korn (bygg). Poteter hadde dei starta med i Viga i 1806. Dei gamle skulle ha ein potet\u00e5ker som var s\u00e5 stor at der kunne setjast fire skjepper \u00abJord\u00e6bler\u00bb, dvs. 72 kilo poteter. Dei skulle ha to kyr og \u00e5tte sauer, som skulle stellast og beita saman med den \u00f8vrige buskapen p\u00e5 bruket. Det dei trong av ved skulle dei f\u00e5 \u00abhiemf\u00f8rt og ophugget\u00bb, dessutan \u00abLys og Opvartning i Sygdoms Tilf\u00e6lde.\u00bb Det var stampem\u00f8lle p\u00e5 garden, der dei ogs\u00e5 stampa vadm\u00e5l for andre. Folgefolka skulle ha halvparten av inntekta fr\u00e5 stampinga. Kvar dei gamle skulle bu, var ikkje noko problem. \u00abHuus til Beboelse ejer de Folgetagende seiv\u00bb, heiter det i folgebrevet.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Vi legg merke til at korkje folgemannen \u00d8sten eller sonen Ola var godt skrivekyndige. Dei skreiv begge under folgebrevet \u00abmed iholdt Pen\u00bb. Etter nokre \u00e5r i folg\u00e5 vart \u00d8sten enkjemann i 1811 . Han var d\u00e5 65 \u00e5r og tydelegvis ikkje for gammal til \u00e5 gifta seg opp att. Den nye kona heitte Marta Kristine Torsdotter og var fr\u00e5 Eide p\u00e5 Ombo. Ho var kring 25 \u00e5r yngre enn han og s\u00e5leis 42 \u00e5r d\u00e5 dei gifte seg i 1812. Ho f\u00f8dde to born til verda dei f\u00f8lgjande \u00e5ra. Det var Kari f. 1812 og \u00d8sten f. 1816. Eit halv\u00e5r etter at \u00d8sten var f\u00f8dd, d\u00f8ydde faren \u00d8sten Torgerson. Han vart 70 \u00e5r gammal. Enkja Marta Kristine heldt fram med \u00e5 bu i folga p\u00e5 garden i mange \u00e5r framover. [3]<\/em><\/span><\/p>\n

Ola \u00d8stenson fekk sk\u00f8yte av faren i 1806. To \u00e5r f\u00f8r vart han godt gift med Karen Jensdotter fr\u00e5 Aukland p\u00e5 Ombo. Dei budde i Viga og dreiv bruket i 12 \u00e5r, fram til 1818. D\u00e5 braut dei opp og flytte til Vormeland. Det skjedde p\u00e5 den m\u00e5ten at Ola og Sven Ormson Husst\u00f8l bytte gardar. Den garden Sven bytta bort, var Vormeland, som han var odelsarving til. Sven og kona Marta flytte fr\u00e5 Husst\u00f8l til Viga, og Ola og Karen flytte fr\u00e5 Viga til Varmeland. \u00d8ystein Torgeirson d\u00f8de i 1816, hans f\u00f8rste kone Kari Olsdtr d\u00f8de i 1811. [3]<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span>Borgilla Levarsdtr Kiladn, datter til sagmesteren p\u00e5 \u00c5ssagj\u00e5, d\u00f8de som g\u00e5rdkona i Kiladn i 1769. \u00c5ge Jonesen ble gift igjen \u00e5ret etter med Marta Eriksdtr Landsnes. De fikk litt mer enn 20 \u00e5r sammen, f\u00f8r \u00c5ge Kiladn d\u00f8de sommeren 1791, og ble gravlagt samme dag – 11. juli – som den 25 \u00e5r gamle s\u00f8nnen Levar og den 18 \u00e5r gamle datteren Anna. Kan det ha v\u00e6rt en ulykke? Eller sykdom? Enken Marta giftet seg igjen med en ung mann fra fra Meland i Udladalen (Suldal), Torger \u00d8ysteinsen. Foreldrene til Torgeir flytta fra Udladalen til Ramsfjell og deretter til Viga i Hjelmeland.<\/span><\/p>\n

Torgeir fikk bygsel p\u00e5 Kiladn i 1792 av prost Reyrus Gielleb\u00f8lle i Stavanger. I 1801 hadde han og kona 6 voksne og halvvoksne barn som var hennes, boende hjemme i Kiladn. Torgeir fikk ikke barn med gamlekona si; hun var 45 \u00e5r gammel da de giftet seg i 1792, han bare 23 \u00e5r. F\u00f8rst 66 og 69 \u00e5r gammel skulle Torgeir f\u00e5 egne barn, med en ny kone. Han og Marta Eriksdtr hadde levd i ekteskap i 41 \u00e5r da hun d\u00f8de i 1833, 88 \u00e5r gammel. Da var han 64 \u00e5r gammel.<\/span><\/p>\n

\"Capture\"<\/span>
\nTorgeir \u00d8ysteinsen drev g\u00e5rden Kiladn; han skar s\u00e5 mye han kunne p\u00e5 Kilasagj\u00e5 og drev notfiske i V\u00e5gane. I en beredskapsliste av 1804 f\u00e5r vi vite at Torgeir hadde en stor f\u00f8ringsb\u00e5t, som det bare var 6 av i Erfjorden p\u00e5 den tida. P\u00e5 en synfaring p\u00e5 Kilasagj\u00e5 i 1817 framg\u00e5r det at stemmen i Nesst\u00f8lsvatnet var brutt sammen «for atskillige \u00e5r» siden, noe som hadde satt produksjonen p\u00e5 Kilasagj\u00e5 en god del tilbake. Denne stemmen ble aldri bygd opp igjen.<\/span><\/p>\n

Torgeir og kona Marta bygde opp stor velstand i Kiladn. Bruttoformuen hennes i 1833 var p\u00e5 hele 586 dalar. I tillegg hadde ekteparet penger utest\u00e5ende hos folk, selv om det ikke var store summene. De hadde s\u00f8lv for n\u00e6rmere 30 dalar, bl.a. 12 s\u00f8lvskjeer, et s\u00f8lv lommeur og tre gullringer. Ekteparet hadde for ikke lang tid tidligere bygd et nytt og stort hus i Kiladn med tilh\u00f8rende vedskur, alt med steinheller p\u00e5 taket. Det ble taksert til 50 dalar.<\/span><\/p>\n

I sitt f\u00f8rste ekteskap med \u00c5ge Jonsesen hadde Marta Eriksdtr 10 barn. I sitt f\u00f8rste ekteskap hadde \u00c5ge p\u00e5 sin side 3 barn, s\u00f8nnene Jone, Johannes og Levar. Ingen av \u00c5ge sin barn skulle komme til \u00e5 ta over g\u00e5rden. Det ble for lenge \u00e5 vente. Eldstes\u00f8nnen Jone etablerte seg som husmann p\u00e5 Ross\u00f8yn\u00e5 under Hovda p\u00e5 Fogn.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Kilane<\/em><\/span><\/p>\n

Torgeir \u00d8ysteinsen overlot g\u00e5rden til datters\u00f8nn av kona i 1832. Men \u00e5ret etter at gamlekona d\u00f8de i 1833, giftet han seg igjen med en ung kvinne fra Mosbakka i Sauda, Sissela Tormodsdtr. Hun var 37 \u00e5r gammel, og Torger fikk to barn i l\u00f8pet av fire \u00e5r med henne, s\u00f8nnen \u00d8ystein og datteren Marta Karina. I 1842 ble Torgeir den f\u00f8rste kjente selveieren i Kiladn. Skj\u00f8tet p\u00e5 g\u00e5rden er datert Christiania og har Carl Johan sitt segl. Prisen var 600 spesiedaler. I 1855 overlot den 86 \u00e5r gamle Torger \u00d8ysteinsen g\u00e5rden til s\u00f8nnen \u00d8ystein, en ungdom p\u00e5 bare 20 \u00e5r. To \u00e5r senere d\u00f8de Torger, mens Sissela levde helt til 1881.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.> g\u00e5 til \u00d8sten og Kari<\/span><\/span><\/a><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanse<\/strong><\/span>
\n[1] Erfjord Gardar og Folk II, av Ernst B. Drange (2004)<\/span>
\n[2] Erfjord Bygdebok. V\u00e5ge (1959)<\/span>
\n[3] FOLK i Ryfylke. \u00c5rbok for Ryfylkemuseet 2007.<\/span>
\n<\/em><\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

> g\u00e5 til \u00d8sten og Kari Kilane . «Innarst i den ytre fjordarmen av Erfjorden er Kilav\u00e5gen. Den er trong \u00a0i innlaupet, men vidar seg ut noko lenger inne. Og i botnen av v\u00e5gen p\u00e5 s\u00f8rsida er garden Kilane, som lyser opp med dei gilde husa sine mellom \u00e5ker og eng, skog og fjell p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":4,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2595","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2595","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2595"}],"version-history":[{"count":55,"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2595\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9015,"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2595\/revisions\/9015"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2595"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}