{"id":2598,"date":"2016-10-31T08:33:35","date_gmt":"2016-10-31T08:33:35","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=2598"},"modified":"2022-12-24T07:36:54","modified_gmt":"2022-12-24T07:36:54","slug":"eiane","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kilane-slekt.net\/nb_no\/eiane\/","title":{"rendered":"Eiane"},"content":{"rendered":"

> g\u00e5 til Siri og Jone<\/span><\/a><\/p>\n

Eiane<\/span><\/h1>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

G\u00e5rdsnavnet Eiane kommer av ordet «eid» som kan bety smalt landstykke mellom to «sj\u00f8er». Ytre Eiane ligger p\u00e5 nordsiden av J\u00f8senfjorden.<\/span><\/p>\n

\"eiane\"<\/span>
\nEiane<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Inger Eianes aner (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\"YtreEiane2b\"<\/a>\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\"1752\"<\/a>\u00a0[2]<\/span>
\nBildet viser Ytre Eiane litt f\u00f8r 1900. K\u00e5rhuset er under bygging. [2]<\/em><\/span><\/p>\n

Ytre Eiane var kongens g\u00e5rd fra starten av. Men f\u00f8r 1688 ble denne, som s\u00e5 mange andre g\u00e5rder, solgt til adelsmannen Ove Gjedde i Danmark. Svigers\u00f8nnen oberst Gersdorf overtok etter han, og han solgte Ytre Eiane, Indre Eiane og deler av \u00d8sterhus til bonden Jone Jonson Vadla i 1688. I 1723 hadde to andre b\u00f8nder, J\u00f8rgen \u00d8ye og Gudmund R\u00f8gjelstad, overtatt hver sin halvpart av g\u00e5rden. Gudmund var s\u00f8nn av Jone Vadla. Jone Gudmundson, s\u00f8nnen til Gudmund R\u00f8gjelstad, kj\u00f8pte J\u00f8rgen \u00d8ye sin del i 1728. Gudmund eide halve g\u00e5rden til han d\u00f8de i 1740. Ved skiftet etter han arvet s\u00f8nnen Lars Gudmundson faren sin del. Jone overtok p\u00e5 R\u00f8gjelstad og i 1752 kj\u00f8pte Lars broren sin del, og ble dermed eneeier. [2]<\/span><\/p>\n

Eigar og brukar Gudmund Larsson skj\u00f8tte i 1808 garden til Jone Jonson Vadla som var gift med Anna, dotter hans. Jone og Anna budde p\u00e5 Vadla, og dei bygsla Ytre Eiane til den einaste s\u00f8stra hennar, som og heitte Anna og var gift med ein Jone Jonson. Gudmund, sonen til Jone og Anna Vadla, fekk skj\u00f8yte fr\u00e5 foreldra p\u00e5 Eiane i 1839. Men han flytte ikkje hit d\u00e5. Derimot gifte han seg med enkja Inger Olsdtr p\u00e5 Nedre Hauge, og dei budde der til kring 1856, d\u00e5 sonen til Inger fr\u00e5 f\u00f8rste ekteskap gifte seg og ville overta odelsgarden sin. Gudmund og Inger flytte d\u00e5 til sin gard Ytre Eiane. Jone Jonson, som hadde drive Eiane heilt fra 1808, vart d\u00e5 folgemann. [2]<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Gudmund Jonsen Eiane og Inger Olsdtr Vormeland<\/span><\/strong><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

Inger Olsdtr. Vormeland og Gudmund Jonsen Eiane. Foreldrene til Jone Eiane. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde<\/i><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Gudmund Jonson<\/strong> f. 1812 p\u00e5 Vadla, d. 1888 p\u00e5 Ytre Eiane. Mor til Gudmund var fra Ytre Eiane, og Gudmund ble eier av g\u00e5rden p\u00e5 Nedre Hauge ved skj\u00f8te fra faren i 1839.
\nGift med enke Inger Olsdtr<\/strong>
\nBarn: 1) Jone f. 1840, Ytre Eiane, 2) Ola, f. 1842, Riskadal, gift med Anna Larsdtr, 3) Nils, f. 1845, d. 1850, 4) Anna Karina, f. 1850<\/i><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Family Search (bilder fra kilane-slekt.net)<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"jone1840\"<\/span>
\nJohnes f\u00f8dsel, 24. juni 1840 p\u00e5 Nedre Hauge<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\u00a0Jone T\u00f8tland (Hauskje) og Siri Aanensdtr<\/strong><\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span>
\nSiri \u00c5nensdtr og Jone T\u00f8tland (Hauske), foreldrene til Siri Jonsdtr T\u00f8tland Eiane<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Siri ble f\u00f8dt \u00a0i 1822 p\u00e5 Laugaland (gnr. 45, bnr. 2) i Vormedal, Hjelmeland. Jone ble f\u00f8dt i 1821 p\u00e5 T\u00f8tland (gnr. 39, bnr. 1-6), i Vormedalen, Hjelmeland. De giftet seg i 1845 og fikk 11 barn. Her bodde de i 18 \u00e5r, f\u00f8r de i 1865 kj\u00f8pte hele Hauskje-g\u00e5rden fra det offentlige og flyttet dit. De var aktive haugianere, foreldrene hans hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge bedehuset i Hjelmelandsv\u00e5gen 1840. Det ble kalt Samlingsstova i V\u00e5gen, og skal v\u00e6re det f\u00f8rste bedehuset i Norge (se lenger ned).<\/span><\/p>\n

Jone var ogs\u00e5 samfunnsaktiv og var bl.a. investor i Spinneriet i Hjelmelandsv\u00e5gen. Jone og kona Siri d\u00f8de begge 1891, med f\u00e5 m\u00e5neders mellomrom. (Se bilder nedenfor knyttet til Jone T\u00f8tland).<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Jone og Siri med barna Siri Eiane (d.1937), yngste s\u00f8nn Jens (1861-1926), datter Liva Vadla (i \u00c5rdal, d.1924), s\u00f8nn \u00c5nen Hauskevaag, Ola (Eik Hausken, d.1936), eldste s\u00f8nn Jone (d.1928) og yngste datter Elen Serine (d. 1884). Trykk for se st\u00f8rre bilde; foto fra Nils Viga Hausken.<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Family Search (bilder fra kilane-slekt.net)<\/em><\/p>\n

,<\/span><\/p>\n

\u00a0\"?\"\u00a0\"?\"<\/span><\/p>\n

Bilder (fra venstre) av T\u00f8tland (gnr 39), Hauskje og Spinneriet i Hjelmelandsv\u00e5gen<\/span><\/em><\/p>\n

Mor til Jone var Siri Jonsdotter T\u00f8tland\/Hauske f. 1801 p\u00e5 T\u00f8tland og d\u00f8d p\u00e5 Eiane (hos barnebarnet sitt) i 1893. Hun giftet seg som 15-\u00e5ring med Jone Olson Byre (1790-1852). Jone fikk skj\u00f8te fra svigerfaren Jone Knutson p\u00e5 halve T\u00f8tland i 1816. Etter at T\u00f8tland ble overtatt av s\u00f8nnen i 1846, flyttet de til bnr 3 p\u00e5 Byre (Fister), som Jone eide.<\/span>
\n
\n<\/a>\"\"<\/a><\/span>
\nSiri Jonsdotter T\u00f8tland\/Hauske<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/span>
\n«Av etterkommerne sine p\u00e5 Hauske ble Siri Jonsdotter<\/strong> kalla «Gamla-Siri», og svigerdattera Siri Aanensdotter<\/strong> kalt «K\u00e5ne-Siri». «Gamla-Siri» var den som styrte og regjerte, «K\u00e5ne-Siri» var ydmyk og forsiktig.\u00a0Om Siri Jonsdotter\u00a0Hauske er der mykje \u00e5 seie. Siri var einebarn, s\u00f8skena hennar d\u00f8ydde som spe. Ho gifte seg som 15 \u00e5rig i 1816, og f\u00f8dde 4 barn, den siste d\u00e5 ho var 23 \u00e5r. Eit barn var d\u00f8df\u00f8dt, kun Jone (1821- 1891; se ovenfor) og Eli \u00a0(1823-1870; gift til storgarden H\u00e5land i Erfjord) voks opp. Siri overlevde begge borna sine. Ho var ihuga haugianar som mannen sin. Ho var med til \u00e5 skipa den f\u00f8rste misjonsforeningen i landet saman med bl.a. haugianarledaren Helga Vormeland fr\u00e5 Vormeland i Vormedal. Mannen hennar, og dermed ogs\u00e5 ho, var med til \u00e5 byggje det f\u00f8rste bedehus i Noreg. Saman med folket p\u00e5 Eiane og Vormeland gav dei t\u00f8mmer til huset. Ho var standsbevisst og klar over at ho var ei av dei aller mest velst\u00e5ande innanfor bondestanden i Hjelmeland, b\u00e5de som ung og gamal. Men ho var nok ikkje heilt enkel \u00ab\u00e5 bite skjeier med\u00bb, bein i nasen mangla ho nok ikkje. Det er blitt meg fortalt at d\u00e5 ho «regjerte» som gardakone p\u00e5 T\u00f8tland, var der eit \u00e5r sm\u00e5tt med mat hj\u00e5 mange i Vormedal. Fattigfolk vendte seg d\u00e5 til dei store gardane kor dei hadde mest og noko \u00e5 gje av. \u00abNei\u00bb var svaret fr\u00e5 Siri. Men mor hennar, Liva, stakk til dei bak ryggjen til Siri. \u00a0Siri Jonsdotter Hauske reiste og vitja slekta si ein del; til H\u00e5land i Erfjord, Eiane, Vadla i \u00c5rdal og truleg ogs\u00e5 til mannen sin familie p\u00e5 Byre. Ho hadde med seg si eiga dundyne, og eigen sal, ein kvinnesadl; den eksisterte til heilt innp\u00e5 1970-talet. Den blei dessverre hogd opp til ved» (fra Nils Viga Hausken)<\/em><\/span><\/p>\n

\"hjelmelandsvagen\"\"hjelmelandsvagen2\"\u00a0[1]<\/span><\/p>\n

\"siri2\"
\nStrid i bedehuset «Bethel» om predikant Morten Olsen. Siri stiller et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l i sakens anledning. [3]<\/em><\/span><\/p>\n

.<\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

P\u00e5 endeveggen av kommunehuset, ved elveosen, heng dei to skilta som fortel om det eldste bedehuset i landet, og om storflaumen i 1940. Bedehuset gjekk under namnet \u00abSamlingsstova\u00bb.\u00a0<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

.<\/p>\n

Haugianerne<\/strong><\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0\"\"<\/span><\/em><\/p>\n

«Haugianerne» – maleri av Adolph Tidemand 1848. Frimerke fra 1971<\/em><\/p>\n

Flere av Eiane-slekten var haugianere (som nevnt ovenfor). Historikeren Karsten Aln\u00e6s har sagt at det er to personer som i stor grad har forandret Norge – Olav den Hellige og Hans Nielsen Hauge. Mange er sikkert uenig i det, men det viser at Hans Nielsen Hauge var en betydelig person for utviklingen til dagens Norge. De fleste forbinder Hans Nielsen Hauge med \u00e5ndelig vekkelse. Og det er ikke feil; han ble opphavsmann til den mest omfattende religi\u00f8se fornyelse noensinne.\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n

Men Hans Nielsen Hauge var ikke bare lekpredikant, han bygde et gr\u00fcndernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i n\u00e6rmere 150 nyetableringer tidlig p\u00e5 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til \u00e5 starte.<\/p>\n

Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelsh\u00f8yskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da p\u00e5 bare ca. 900 000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet l\u00f8nnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.<\/p>\n

Hva var hemmeligheten bak en slik suksess? Det grunnleggende prinsippet bak haugianernes kall var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds \u00e6re.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"ytreEidene1\"<\/span><\/p>\n

Siri Jonsdotter<\/strong> var datter av Jone Knudson som i sitt f\u00f8rste ekteskap var gift med Siri Svendsdotter, datter av Svend Svendson Fister og Eli Andersdotter. De fikk ingen barn. Jone Knudson giftet seg igjen med Liva Osmundsdotter i 1798; hun ble mor til Siri Jonsdotter.<\/span>
\n. . .<\/span> I helgeland.nu<\/a> st\u00e5r f\u00f8lgende \u00e5 lese om Siri Sveinsdotter: ho arva mesteparten av Bjelland d\u00e5 f\u00f8rste mannen hennar d\u00f8ydde i 1755. Resten av odelsgodset i garden vart ho eigar av i 1760, d\u00e5 ho fekk sk\u00f8yte fr\u00e5 s\u00f8nene Ola og Peder. Siri gifta seg opp att med Jone Knutson fr\u00e5 Nedre Fevoll. Jone budde saman med med Siri p\u00e5 Bjelland i Fister fr\u00e5 dei gifta seg i 1763 (skal vel vere 1759) til 1787, d\u00e5 dei selde Bjelland til Ola Olson Ytre Sandanger som var son til Siri og f\u00f8rste mannen hennar. Dei flytta d\u00e5 til T\u00f8tland. Siri og Jone var velst\u00e5ande folk og \u00e5tte jord i mange gardar.<\/span>
\nD\u00e5 Siri vart gravlagd i 1796 skreiv soknepresten Munthe eit inlegg i Bergen Adresseavis. Det er den eldste gravferdsreportasje me kjenner til fr\u00e5 v\u00e5re bygder. Innlegget lyder:<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Siri Johnsdtr T\u00f8tland sine aner<\/i><\/span><\/p>\n

.<\/span>Her kan en f\u00f8lge et slektsledd fra biskopene Jens Pederson Schelderup og J\u00f8rgen Eriksen (se lenger ned) fram til Siri Johnsdtr T\u00f8tland via Live Bj\u00f8rnsdtr Jelsa (se brun stjerne i anekartet ovenfor og detaljer i anekartet nedenfor). Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre oppl\u00f8sning.<\/span><\/p>\n

\"\" \"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Her kan en ogs\u00e5 f\u00f8lge et slektsledd fra Borgermester i Bergen, S\u00f8ren Jensen Hoffmann (1595-1665) fram til Siri Johnsdtr T\u00f8tland via Live Bj\u00f8rnsdtr Jelsa (se brun stjerne i anekartet ovenfor og detaljer i anekartet nedenfor). Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre oppl\u00f8sning.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\u00abScholeusstikket\u00bb er det f\u00f8rste kjente prospektet av Bergen, her 1580-versjonen\u00a0av\u00a0Hieronymus Scholeus.\u00a0 Midt p\u00e5 bildet V\u00e5gen og Tyskebryggen. Helt til venstre Bergenhus med H\u00e5konshallen og Rosenkrantzt\u00e5rnet, mot h\u00f8yre Mariakirken, ruinene av Hallvardskirken, dernest Martinskirken, Korskirken (med to t\u00e5rn) og Domkirken. I bakgrunnen midt p\u00e5 bildet Fl\u00f8yen, til h\u00f8yre skr\u00e5ningen av Ulriken. Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

S\u00f8ren (el. Severin) Jensen<\/strong> var f\u00f8dt i Viborg i Jylland 17. juni 1595, s\u00f8nn av prost Jens Pedersen L\u00f8venbalk, og hustru, Anna T\u00f8gersdatter. Han blev borger i Bergen omkring 1630 og blev raadmand der 19. januar 1637. Han ble borgermester 7. mai 1644 og forble i dette embete i 21 \u00e5r til sin d\u00f8d 8. mars 1665. S\u00f8ren Jensen, som ogs\u00e5 f\u00f8rte familienavnet Hoffmann, var gift 3 ganger: 1) med Maren Thuresdatter<\/strong> i 7 \u00e5r og hadde med henne 3 s\u00f8nner, 2) med Giertrud Hansdatter fra 1632 til 1661 og hadde med henne 3 s\u00f8nner og 6 d\u00f8tre, og 3) med Catharine Munthe fra 1663 1665. Catharina Munthe var datter av biskop Ludvig Munthe. Hun var f\u00f8dt p\u00e5 Borreby presteg\u00e5rd i Sk\u00e5ne.<\/p>\n

Bergen Historiske forenings skrifter 1929<\/span>
\nLadegaarden og dens Eiere A. M. Wieseners 218-20<\/span><\/b><\/span><\/center>Skj\u00f8te av 15. november 1650. Heri faar borgermester Severin Jensen og hustru Giertrud Hansdatter tilleie av byen et stykke av byens \u00bb\u00f8degrunder\u00ab, som bevilges dem at indhegne, beliggende ved Lille Sandvig. Jordstykket strakte sig i l\u00e6ngden paa den nordre side fra sj\u00f8en langs over det berg kaldes \u00bbRottenhoffuidt\u00ab (nuv. Rothaugen) og op til kj\u00f8reveien ved Lauridtzs Ollufsens gierde og plads. Paa den s\u00f8ndre side fra kj\u00f8reveien langs ned ved Hendrik Gielbretzens huse og have, ud i s\u00f8en til marebakken. I bredden gik det fra \u00bbRottenhoffuidt\u00ab og over til Hendrich Gielbretzens grund, \u00bbsorn over alt er megit stenrig og ujevn plads, som ikke uden st\u00f8rste be kostning kan repareris\u00ab. Denne grund, som i skj\u00f8tet opgives allerede at v\u00e6re indhegnet, skal \u00bbvelbe.te borgermester S\u00f8fren Jensen, hans hustru, b\u00f8rn och arffuinger, her effter fri frelseligenn niude, bruge och beholde, och gi\u00f8re sig den saa n\u00f8ttig och gaffnligt, som bedst skee kand etc.\u00ab I aarlig grundleie betaltes 3 mark. Det er paa denne grund, at hovedhuset paa Ladegaarden stod, og man kan gaa ut fra, at det er S\u00f8ffren Jensen som f\u00f8rst har bebygget eiendommen herskabelig. Ved skj\u00f8te dateret Bergen 27. januar 1658 kj\u00f8pte han yderligere av Tebbecke sal. Hendrich S\u00f8ffrensens et gammelt hus, som hun \u00bbtil forn iboede\u00ab, beliggende paa St\u00f8len mot Lille Sandvig med tilh\u00f8rende grund. Under 16. juni 1659 utsteder borgermester og raad i Bergen skj\u00f8te til borgermester Severin Jensen og hustru Giertrud Hansdatter samt begge deres barn og arvinger paa \u00bben av byens grunder liggendis paa fjeldet, som hand sig af Tebbecke sal. Henrik S\u00f8ffrensens efterlevende ki\u00f8bt och tilforhandlet haffuer\u00ab. Grunden var i l\u00e6ngden \u00f8st til vest 102 alen og i bredden syd til nord 86 alen. Desuten anf\u00f8res i samme skj\u00f8te, at han fik yderligere \u00bbet st\u00f8che nest hos liggende och bevilgede \u00f8de grund, som strekker sig udi bredden fra borgernesters af Tebbecke kj\u00f8bte grund och offuen bakken imod steen uren, som det nu indheignet er, och udi lengden i fra den s\u00f8ndre side och indtil Daniel Brun sin grund paa I den nordre side (veien ubehindret)\u00ab.<\/em><\/p>\n

I aarlig grundleie betaltes 1 riksdaler. Der anf\u00f8res bl. a. at de skal bruke og forbedre grunden<\/em><\/p>\n

(fra https:\/\/gw.geneanet.org\/brynjulf<\/a>)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Christoffer Valkendorfs bolig, bygd 1558, tjente som byens f\u00f8rste r\u00e5dhus fra 1561.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jakob S\u00f8renson Hofmann<\/strong> var f\u00f8dd ikring 1655 p\u00e5 Finn\u00f8y prestegard, son av sokneprest S\u00f8ren S\u00f8renson Hofmann<\/strong> og kona Marita Helliesdotter Hagedorn<\/strong>. Han kom til Jelsa ikring 1687 og vart i 1693 lensmann i Jelsa. Jakob Hofmann var d\u00e5 alt ein vidreist mann. Eldste son hans er f\u00f8dd nord i Finnmark i 1678. Seinare budde Jakob Hofmann p\u00e5 Sand, bygsla vel Sandsgarden som var benefisert Jelsapresten. Dei kom til Sand ikring 1680 og var der i ti \u00e5r. Det vert nemnt i bind 3 for Sand om Ingeborg var fr\u00e5 Barkeland. Jacob Jelsa kvitterte elles for arv p\u00e5 Hiim i 1705 i skiftet etter Tormod Jonson.<\/span><\/em>
\n…..<\/span>Som lensmann ser det ut til at han var rimeleg med b\u00f8ndene i sitt skipreide. I 1693 var det mange b\u00f8nder i Jelsa, Sjernar\u00f8y og Hjelmeland som ikkje hadde betalt sin tiende til bispen. Bispen stemnde desse inn til fjerdingstinget p\u00e5 Hebnes i 1694. Det var lensmennene som sto for innstemninga og skulle ha 4 skilling av kvar innstemnd. Lensmennene i Sjernar\u00f8y og Hjelmeland kravde desse 4 skilling, men Jakob Hofmann sa at dersom bispen ville fr\u00e5falla kravet om omkostnad for b\u00f8ndene skulle han fr\u00e5falla sin rett til 4 skilling av kvar han hadde innstemnd. Men byskrivar Cort H\u00f8yer, som var fullmektig for bispen, meinte at utgiftene til sorenskrivar og «dommens beskrivelse foruten egen reise fr\u00e5 Stavanger med b\u00e5t og skyssfolk» var for dyrt til at det kunne strykast. Kvar skulle betala 12 skilling for kvart spann korn* og 2 skilling i sakskostnad.<\/span><\/em>
\n…..<\/span>Jakob Hofmann hadde arva sin part av Jelsagarden, resten kj\u00f8pte han inn av br\u00f8r og verbr\u00f8r. Nils Mikkelsen, prest til Jelsa, var gift f\u00f8rste gong med Maren S\u00f8rensdotter Hofmann, syster til Jakob, og andre gong med Mette Jensdotter Godtzen. Nils Mikkelsen hadde kj\u00f8pt 2 \u00bd laup sm\u00f8r i Jelsa. Enka etter presten sel godset i Jelsa, 6 merker* sm\u00f8r i Asheim og \u00bd laup sm\u00f8r i Klunghaug, til Jakob Hofmann i 1695. D\u00e5 enka Mette Jensdotter gifte seg oppatt med sokneprest J\u00f8rgen Pral til Falnes kj\u00f8pte Jakob Hofmann end\u00e5 1\u00bd laup sm\u00f8r i Jelsa og 6 merker sm\u00f8r i Asheim for 140 riksdalar i 1697. Til sist sat Jakob som eigar av heile Jelsa, Jelsa Mehus, Klunghaug og Asheim.<\/span><\/em>
\n…..<\/span>Jakob S\u00f8renson Hofmann var gift med Ingeborg Larsdotter. Ho d\u00f8ydde i 1709, 52 \u00e5r gamal. Jakob Hofmann gifte seg oppatt i 1710 med Liva Olsdotter H\u00e5land i Erfjord men dei hadde ikkje barn. <\/span>Om barna til Jakob Hofmann kan me f\u00f8rst la dotter hans Maren Jakobsdotter Kval\u00f8y fortelja. Ho vitna dette i ei sak om odelsretten til Jelsa Mehus i 1761:<\/span><\/em>
\n«Hun forklarte ellers at hennes sal. far, som innsamlet godset i Jelsa, hadde 3 s\u00f8nner. De to eldste ved navn S\u00f8ren d\u00f8de den ene i sine barne\u00e5r og den annen som ungkar. Den tredje ved navn Lars Jakobsen bodde p\u00e5 Skjerven, likeledes d\u00f8d uten \u00e5 etterlate sig livsarvinger. Alle d\u00f8de etter at Marta Jakobsdatter hadde tatt den f\u00f8r omprovede part i Jelsa i bruk. Likes\u00e5 hadde vitnets far 3 d\u00f8tre, hvorav Marta var den eldste, vitnet der annen og Eli den yngste.» <\/span><\/em>Tek me manntal og kyrkjeb\u00f8ker for oss finn me seks barn som er kjende.<\/em> (Fra helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

I det f\u00f8lgende kommer litt informasjon om enkelte av personene p\u00e5 anetavlen til Siri Johnsdtr T\u00f8tland (ovenfor):<\/p>\n

Knut Jonson<\/strong> (gul stjerne i Siri Johnsdtr T\u00f8tlands anetavle) fekk bygslebrev p\u00e5 Laugaland i 1736, men seks \u00e5r seinare flytta Knut til Nedre Fevoll der faren var fr\u00e5. Knut bruka halve garden dei f\u00f8rste \u00e5ra, fr\u00e5 ikring 1742. I 1743 fekk han sk\u00f8yte p\u00e5 ein halv laup sm\u00f8r i garden. Han \u00e5tte like mykje fr\u00e5 f\u00f8r, slik at han vart eigar av ein laup* sm\u00f8r i Nedre Fevoll, som tilsvarer 1\/3 av garden. I 1751 makeskifte han til seg end\u00e5 ein laup sm\u00f8r og odelsretten til halve garden. Svein Eivindson \u00d8. Sedberg fekk til gjengjeld 1 laup sm\u00f8r i Meland og 2 pund* 6 merker* sm\u00f8r i Tysdal i \u00c5rdal. Same \u00e5ret bygsla Knut ein halv laup sm\u00f8r av soknepresten S\u00f8ren Hielm. Eit siste makeskifte med Svein Eivindson Sedberg f\u00f8regjekk i 1755. Mot \u00e5 gje fr\u00e5 seg jordegods i Meland og Husst\u00f8l og betale ti riksdalar, vart Knut eigar av ein laup sm\u00f8r til, og fekk odelsretten til den siste halvparten. Dermed hadde han eigedomsretten til 2\/3 og odelsretten til heile Nedre Fevoll.<\/span><\/em>
\nI futen si kassabok for 1762\/1763 st\u00e5r det at Knud Johnsen d\u00f8ydde 25. januar 1763 og kona Siri Andersdotter 27. januar 1763, og dei vart gravlagde i lag. <\/span><\/em>I «Specification over De Umyndiges midler og De Anordnede Formynderes Nafne udj Ryef\u00f8lche Carmsund og H\u00e6sbye» finn ein at det var skifte den 9. april 1764 etter dei begge, og umyndige arvingar var barna: Bi\u00f8rn, Thore og Anne. Formyndar for Bi\u00f8rn var John Knudson Bielland, for Thore var Christen Pedersen L\u00f8geland og Anders Knudson F\u00e6vold for Anne. <\/span><\/em>Dei hadde samla seg mykje jordisk rikdom. Buet etter dei var godt for 900 riksdalar.\u00a0<\/span><\/em> (Fra helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Anene til Jone Olson Byre (Siri Johnsdtr T\u00f8tlands farfar ; se bl\u00e5 stjerne i anetavlen ovenfor) Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde.<\/em><\/p>\n

Om Jone Jonson d.e.<\/strong> (se r\u00f8d stjerne ovenfor). Jone Jonson d.e.<\/strong> var son av Jone Jonson<\/strong> og Sofie Bj\u00f8rnsdotter<\/strong>, vart f\u00f8dd cirka 1664 i Vadla, Hjelmeland, Rogaland og d\u00f8ydde cirka 1741 i Vadla, Hjelmeland i ein alder av omkring 77 \u00e5r. Jone Jonson d.e. budde p\u00e5 \u00d8vre M\u00e6le, \u00c5rdal i 1701, men var komne til Vadla i 1718. Jone og kona Anna Ormsdotter<\/strong> var i slekt og m\u00e5tte ha kongebrev for \u00e5 gifta seg. Dei bygsla eitt pund sm\u00f8r i garden p\u00e5 Vadla i 1720 av Jone Foss og Odd Nedre Hauge. I 1728 kj\u00f8pte Jone eitt pund* sm\u00f8r i garden av Bj\u00f8rn Halsne og Albert \u00d8yestad. Velstanden p\u00e5 garden berre auka. D\u00e5 det vart halde skifte etter Jone og Anna samtidig i 1741, var formuen p\u00e5 849 riksdalar. Dei skal ha hatt barna Siri, Anna og Orm. Dottera Siri er ikkje nemnd i boka for Hjelmeland, men er nemnd i boka for \u00c5rdal.<\/em> (Fra Helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/i><\/span><\/p>\n

Anene til Lars Bj\u00f8rnson Aukland (se gr\u00f8nn stjerne i Siri Johnsdtr T\u00f8tlands anetavle ovenfor)<\/i><\/span><\/p>\n

Lars Bj\u00f8rnson Aukland,<\/strong>\u00a0son av Bj\u00f8rn Olson<\/strong> og Kari Gudmundsdotter<\/strong>, vart f\u00f8dd cirka 1650 i Aukland, Hjelmeland, og d\u00f8ydde cirka 1710 i Sandanger Ytre, Fister, i ein alder av omkring 60 \u00e5r. Lars gifta seg med Margrete Jensdotter<\/strong> cirka 1679 i Hjelmeland kyrkje. Lars Bj\u00f8rnson var brukar p\u00e5 Ytre Sandanger i 1688, d\u00e5 han vart eigar av garden Flotene p\u00e5 Ombo. Han m\u00e5 ha d\u00f8ydd f\u00f8r 1711; d\u00e5 er enka oppf\u00f8rt som brukar. Lars var lensmann fr\u00e5 1706 til 1709. Kona Magrete Jensdotter Hjelm fekk ei sv\u00e6rt romsleg folge av svigersonen i f\u00f8lge folgebrevet fr\u00e5 1713. Ho skulle ha 4 t\u00f8nner havre, \u00bd t\u00f8nne reint korn (bygg), \u00bc t\u00f8nne rug, for til to kyr og 18 sauer. Elles skulle ho ha fri ved og «Huusw\u00e6relse». Det var skifte etter henne i 1759, men ho m\u00e5 vera d\u00f8d ei stund f\u00f8r dette. Det er nemt s\u00f8nene Bj\u00f8rn og Jens og ei dotter som vart gift med Jonas Oddson. Kari Larsdotter som var gift med Nils Jonasson p\u00e5 Litle Nessa i \u00c5rdal var fr\u00e5 Ytre Sandanger. Ho er i boka for \u00c5rdal f\u00f8rt som f\u00f8dt i 1667, men det m\u00e5 vere for tidleg. Ho er truleg f\u00f8dt ikring 1680 og oppkalla etter mor til Lars. Dottera som var gift med Jonas Oddson heitte truleg Margrete og oppkalla etter mormor si. \u00a0<\/em>(Fra helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

Hans s\u00f8nn, Bj\u00f8rn Larsson Sandanger<\/strong> vart gift med Marta Jakobsdotter Hofmann p\u00e5 Jelsa. Eli Jakobsdotter, yngste syster til Marta, har fortald om korleis dette giftem\u00e5let kom istand. Ho var for ung til \u00e5 minnast det sj\u00f8lv, men stemor hennar, Liva H\u00e5land, hadde fortald henne det: <\/span><\/em>«Hennes stemor Liva Olsdatter fortalde henne etter at hun (Eli Jakobsdatter) hadde tatt Jelsa Mehus i bruk, at hennes far Jakob Hofmann hadde budt Bj\u00f8rn Larsen denne part til bruk og beboelse da Bj\u00f8rn begj\u00e6rte hans datter til ekte. Men etter at Bj\u00f8rn derom hadde r\u00e5df\u00f8rt sig med sine venner, svarte han at dersom han ikke kunne f\u00e5 den andre part, som de kalte Steensparten etter en mann som f\u00f3r hadde brukt samme, ville han ikke ha hverken jorden eller piken.»
\n<\/span><\/em>…..<\/span>Jakob Hofmann har nok tykt det var ein verson han kunne vera tent med, for Bj\u00f8rn f\u00e5r bygselbrev p\u00e5 Steinsparten 2\u00bd laup sm\u00f8r og 6 merker sm\u00f8r i Asheim. Bygselbrevet er datert 10. september 1706, men tinglyse f\u00f8rst p\u00e5 hausttinget 1707 etter at Bj\u00f8rn og Marta var gifte. Det vart og gjeve kausjon for at Bj\u00f8rn skulle f\u00e5 bruka garden fri for begge s\u00f8nene til Jakob Hofmann. Etter mor si arva Marta Jakobsdotter i 1709 15 merker sm\u00f8r i Jelsa. Bj\u00f8rn kj\u00f8pte opp av verbr\u00f8rne sine, Bj\u00f8rn Kval\u00f8y og Knut Olson Ropeid, morsarven til konene deira, 15 merker sm\u00f8r av kvar. Av verbroren Lars Hofmann kj\u00f8pte han 12 merker sm\u00f8r i Jelsa. I skiftet etter Jakob Hofmann f\u00e5r Bj\u00f8rn Larsson utlagt 16 merker sm\u00f8r i Jelsa, 18 merker sm\u00f8r i Klunghaug, 6 merker sm\u00f8r i Asheim og 5 spann korn i Vignes. Marta Jakobsdotter d\u00f8ydde i 1741. Bj\u00f8rn Larsson er det skifte etter i 1751. Etter Bj\u00f8rn Larsson var det ingen ting \u00e5 arva. D\u00e5 kreditorane hadde f\u00e5tt sitt var det ikkje meir i buet. Dei hadde 9 barn. (Fra helgeland.nu)<\/span><\/em><\/p>\n

Lars Bj\u00f8rnsons far, Bi\u00f8rn Olson Aukland<\/strong> var son av Ole Jonson Aukland<\/strong> og Margrete Bj\u00f8rnsdotter<\/strong> og vart f\u00f8dd i 1610 i Aukland, Hjelmeland og d\u00f8ydde i 1686 i Aukland, Hjelmeland 76 \u00e5r gamal. Bj\u00f8rn Olson er nemnd som brukar p\u00e5 Aukland fr\u00e5 1639. Han og faren m\u00e5 ha brukt garden i lag ei tid f\u00f8r Bj\u00f8rn overtok alt. Han var stor jordeigar som faren hadde vore. I 1661 \u00e5tte han 14 gardpartar p\u00e5 til saman kring \u00e5tte laupar sm\u00f8r. Fram til 1670 vart jordegodset dobla. D\u00e5 \u00e5tte han 16 \u00be sm\u00f8rlaupar. Ein del av godset var nok arv etter far til Kari, lensmann Gudmund Toreson Fosen, ein av dei st\u00f8rste jordeigarane i Ryfylke p\u00e5 den tid. Bj\u00f8rn Olson Aukland er f\u00f8rt opp som eigar p\u00e5 Hetletveit, Ombo i 1670. Bj\u00f8rn \u00e5tte mykje jordegods rundt om, godt og vel 18 laupar sm\u00f8r i 20 gardar. Bj\u00f8rn budde truleg aldri p\u00e5 Hetletveit. I ein synfaring over skiftegjerdet mellom Vatland og N\u00e5rstad i 1698 vart det sagt at gjerdet hadde st\u00e5tt p\u00e5 same staden som n\u00e5 fr\u00e5 gamal tid, ja end\u00e5 den tid Bj\u00f8rn Aukland brukte N\u00e5rstad og Vatland som eit bruk. Bj\u00f8rn Olson Aukland m\u00e5 ha brukt desse to gardane fr\u00e5 den tid han gifte seg ikring 1630 til faren Ola Jonsen Aukland d\u00f8ydde ikring 1653, d\u00e5 han flytte til odelsgarden sin, Aukland. Auklandfolket \u00e5tte mest heile Ombo ei tid. Sk\u00f8yte p\u00e5 Aukland fekk han i 1671 av arvingane etter eldste broren, Tollak Jonson. Det var 2 \u00bd laupar i Aukland og Indre Sk\u00e5r han d\u00e5 kj\u00f8pte og betalte 380 riksdalar. Fr\u00e5 f\u00f8r \u00e5tte han ein halv laup i garden. Laurits Lauritsson heitte ein Stavangerborgar som \u00abresiderte\u00bb p\u00e5 Jelsa kring 1660. Han brukte truleg Buer, og hadde inng\u00e5tt ein kontrakt med Bj\u00f8rn i 1658, om bruken av garden. Etter to \u00e5rs tid stemna Bj\u00f8rn han for retten fordi han hadde brote kontrakten. Han hadde mellom anna holdt smale, hogge i skogen til skade, rive never og bygt hus. Det var skifte etter Bj\u00f8rn Olson i 1687. Kona Kari Gudmundsdotter var d\u00f8d f\u00f8r 1679. Kari og Bj\u00f8rn er nemnde med sju barn. <\/span><\/em>(Fra helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

\"\"lensmann Ola Jonsons bumerke<\/p>\n

Far til Bj\u00f8rn Olson Aukland var Ola Jonson<\/strong>, son av Jone Olson<\/strong> og Berta Tollaksdotter<\/strong>. Han vart f\u00f8dd cirka 1568 i T\u00f8tland, Hjelmeland og d\u00f8ydde cirka 1655 i Aukland, Hjelmeland i ein alder av omkring 87 \u00e5r. I boka for Hjelmeland st\u00e5r det at f\u00f8rste kona til Ola Jonson Aukland, Margrete Bj\u00f8rnsdotter, var f\u00f8dt p\u00e5 Norheim i Etne. Det er berre ein Bj\u00f8rn som er nemnt p\u00e5 Norheim i den tida, og det er Bj\u00f8rn Oddson. Margrete er ikkje nemnt som dotter til Bj\u00f8rn i boka for Etne, men ei dotter med namn Kari er nemnt. Ola Jonson var lensmann i Hjelmeland skipreide i over 40 \u00e5r, fr\u00e5 1608-1652. Han var saman med broren Jone Olson og brorsonen Peder Tormodson Foss, utsending fr\u00e5 Hjelmeland skipreide til kongehyllinga av prins Christian i 1610.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>Ola var ein stor jordeigar. I odelsjordeboka for 1624 er han oppf\u00f8rt med vel ni laupar sm\u00f8r i 13 ulike gardar. Som lensmann stemna Ola Jonson Anders hattemakar og kona Synn\u00f8ve til tinget i 1621 for skjellsord mot han. Det var Synn\u00f8ve som hadde brukt munn mot lensmannen p\u00e5 Stavanger r\u00e5dstove fordi Ola skal ha \u00abhandlid och schichit och omgaaed med hinde som en thiran och jngen erlig mand\u00bb. \u00c5rsaka til skjellsorda var at Ola skal ha vore \u00e5rsak til at Anders og Synn\u00f8ve ikkje fekk godt skyssm\u00e5l av allmugen. No var det Ola som ba om skyssm\u00e5l p\u00e5 tinget \u00aboch fick thet som erligt och gaat var vdj alle maade\u00bb. Synn\u00f8ve m\u00e5tte ta skuldingane i seg att og be lensmannen om orsaking.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>Verre ute var Ola to \u00e5r seinare. D\u00e5 vart han stemna av sj\u00f8lvaste lensherren Henrik Bille fordi han hadde gjeve ein falsk tollseddel til ein Hollandsk skipper. Klagene mot Ola var fleire. Han hadde ikkje fullmakt til \u00e5 fortolla, han hadde fortolla berre halve lasta og teke i mot meir pengar enn det som stod p\u00e5 tollseddel. Det ser ut til at Ola har forlikt seg med lensherren utan \u00e5 bli d\u00f8md. Det kjem fram ein oppsiktsvekkjande ting i denne saka. Ola orsaka seg med at \u00abselff kunde hand Jcke leese och schriffue\u00bb! Det var sonen, som enno ikkje var vaksen, som hadde skrive setelen. Det gjekk alts\u00e5 an \u00e5 fungere som lensmann i titals av \u00e5r utan \u00e5 kunne lesa og skriva. Han m\u00e5tte ha hjelpesmenn som beherska det n\u00f8dvendige av denne kunsten. Opplysningane kan vel takast som eit teikn p\u00e5 at utveljinga av lensmenn meir gjekk etter \u00e6tt og stand enn etter formelle kvalifikasjonar.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>I 1628 ba Ola om skyssm\u00e5l fr\u00e5 allmugen p\u00e5 tinget igjen. Han spurde \u00abhoerledis rde \u00abhoerledis hand sigh paa en 20 Aars tii hand haffuer werrit lehnsmand, haffuer schichet och forholdit. Dertil meenige mand suarid, at de tachede hannom got i alle maader\u00bb. I 1635 vart Ola d\u00f8md til ei bot p\u00e5 heile 40 riksdalar. Grunnen var at han hadde late seg bestikka. Han hadde teke i mot ei g\u00e5ve for \u00e5 besegla eit kallsbrev \u00abmod ordinanzen\u00bb. Kallsbrev er tilsetjingsbrev for prestar, og \u00abordinanzen\u00bb det er tale om, er kyrkjeordinansen fr\u00e5 1539, som mellom anna gav reglar for framgangsm\u00e5ten ved tilsetjing av prestar. Ola sin son, Tollak, var prest, og det er rimeleg \u00e5 tru at det var hans kallsbrev faren hadde besegla p\u00e5 ulovleg vis. Sonen Tollak, som var prest i Hardanger, arva 2 \u00bd laupar i Aukland. Bj\u00f8rn \u00e5tte \u00bd laup. <\/span><\/em>(Fra helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Gammel bru i Hogganvik<\/p>\n

Lars Bj\u00f8rnson Auklands mormor, Marit (evt. Marit og Margit) Larsdotter<\/strong> var dotter av Lars Knudson\u00a0Hogganvik<\/strong>\u00a0og\u00a0Borghild<\/strong>? og f\u00f8dd cirka 1585 i Hogganvik, Vikedal, Rogaland og d\u00f8ydde cirka 1667 i H\u00e5land, Erfjord, i ein alder av omkring 82 \u00e5r. Ho var f\u00f8rst gift med Gudmund Toreson Fosen i Avaldsnes. Gudmund og Marta tok over noko av Fosen i 1617, men d\u00e5 far hans d\u00f8ydde brukte dei heile garden. Gudmund vart etter kvart ein av dei rikaste jordeigarane i fylket. I 1617 er han f\u00f8rt med 5 vett 2 spann korn i Topnes, 7 spann korn i Li og 3 vett korn i Hervik i Leiranger skipreide, 5 spann korn i Mannes og 1 spann korn i Nordstokko i Stangaland skipreide og 7 vett 1 spann korn i Fosen, 4 spann korn i D\u00f8le, 1 pund korn i Gismarvik, 1 pund korn i H\u00f8yvik, \u00bd vett korn i Sandvik og 1 vett korn i S\u00f8nnaland i Hetland skipreide. Noko av dette var pantegods. Seinare auka godset hans sterkt, og i 1624 er han i jordeboka f\u00f8rt med medarvingane sine sitt gods forutan sitt eige kj\u00f8pegods, pantegods og tilbytta gods, i alt tilsvarande mest 30 laupar sm\u00f8r eller 30 pund korn. Han var lensmann i Hetland skipreide fr\u00e5 7. november 1617 til 1627. I 1628 styrde Marta garden men i 1629 gifta ho seg opp att med Olav Larsson fr\u00e5 H\u00e5land i Erfjord. Olav Larsson vart k\u00e5ra til nemndarmann 2. juli 1630. Sidan vart han lensmann i Hetland skipreide etter Gudmund Toreson (1633-1635). I 1632 vart jordegodset hans oppskrive og dertil kona sitt og det som stykbarna \u00e5tte. I alt var det 30 pund gods. Han flytte sidan til farsgarden p\u00e5 H\u00e5land i Erfjord der han i 1636 er oppskriven med kona og stebarna. Han var seinare lensmann i Jelsa skipreide 1640-1650 og 1660-1671. Godset hans var d\u00e5 p\u00e5 26 laupar sm\u00f8r 1 vett korn, derav H\u00e5land 2 laupar 2 pund sm\u00f8r. Olav Larsson og Marta Larsdotter var mellom vitna i trolldomsaka p\u00e5 Sigrid Sigurdsdotter i Vik, og i trolldomssaka mot Turid Hausland i 1663, og mot Kari Klomber i 1663. I Hovudskatten i 1645 legg han og hans kone 3 mark 8 skilling for H\u00e5landsgarden. I 1666 er han fortsatt brukar p\u00e5 H\u00e5land, d\u00e5 3 laupar sm\u00f8r i skuld. Olav Larsson gifta seg opp att med Anna Clausdotter Koch. Ho hadde vore gift to gonger f\u00f8r. F\u00f8rst med byfut og r\u00e5dmann i Stavanger, Jakob Thomasson Hvatz, og s\u00e5 Kannitz Isakson. Far hennar var Claus Olson, var borgar i Stavanger. 16. januar 1700 vert det nemnt at Anna Klausdotter bur i Stavanger p\u00e5 eigedommen etter f\u00f8rste mannen hennar, Jakon Tommasson. <\/span><\/em>(Fra helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

Lars Knudson Hogganvik<\/strong> var son av Knud Hogganvik<\/strong>\u00a0og NN\u00a0H\u00e5konsdotter<\/strong>,\u00a0 f\u00f8dd cirka 1555 i Hogganvik, Vikedal, Rogaland, og d\u00f8ydde i 1626 i Hogganvik, Vikedal, i ein alder av omkring 71 \u00e5r. Eit anna namn for Lars var Laurits Knudson.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>Laurits Knutson representerte Vikedal skipreide ved kongehyllingane i 1591 og 1610. Han budde som leiglending p\u00e5 Hogganvik, men \u00e5tte mykje jordegods, i Sandanger og i Fosse i Hjelmeland. Laurits arva 1 laup sm\u00f8r i Skiftun etter Odd Sevatson Fevold og Berge Velde skriv at han truleg var dotterson til Sevat Oddson. I Rogaland Historielag sitt \u00e5rshefte for 1988 st\u00e5r det at foreldra kan vere Anna(?) Fartegnsdotter og Knut Valen. Der st\u00e5r det \u00f2g at Laurits var gift med ei dotter til Torgils Johannesson p\u00e5 Torsnes, og som d\u00e5 vert ei dotterdotter til Sevat Oddson. I Berge Velde si bok er faren til f\u00f8rste kona, Torgils Johannesson Torsnes, innskrive av andre enn forfattaren.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>I \u00c5rshefte for 1949 gissar Asgaut Steinnes p\u00e5 at ho var dotter til Torgils p\u00e5 Torsnes. Ho er ikkje nemnt i bygdeboka for Jondal. Laurits vil d\u00e5 f\u00e5 arven etter Odd Fevold med kona si. Mora Anna(?) Fartegnsdotter hadde vore gift med Laurits Johannesson Galte p\u00e5 Valen f\u00f8r ho vart gift med Knut Valen. Det vert d\u00e5 rimeleg at Anna(?) og Knut sin son vert oppkalla etter Laurits.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>Dersom desse slekttilh\u00f8va for Laurits Knutsson og f\u00f8rste kona er rette, s\u00e5 vart Laurits Knutsson gift med halvs\u00f8skena sine sitt s\u00f8skenbarn. Torgils Johannesson Torsnes var bror til Laurits Johannesson p\u00e5 Valen og som var f\u00f8rste mannen til Anna(?) Fartegnsdotter.\u00a0Ein annan teori om opphavet til Laurits Hogganvik vart sett fram i \u00c6tt og Heim for 1996. Der vert det nemnt at Laurits truleg var dotterson til H\u00e5kon Torgilsson Foss\/S\u00e6b\u00f8 og kona Magla Oddsdotter. Laurits vert i s\u00e5 fall dotterdotterson til Odd Fevoll og sj\u00f8lv arving etter Odd Fevoll.<\/span><\/em>
\n\u2026..<\/span>F\u00f8rste kona er ukjent og teoriane om at ho var dotter til Torgils p\u00e5 Torsnes kan ikkje bevisast. Hogganvik er nemnd som lensmannsgard i 1602-1607 og 1615-1625. Han var lensmann i Vikedal 1591-1625. I 1610 \u00e5tte Lars Hogganvik godset i gardar som skylde 3 laupar sm\u00f8r og \u00bd pund korn. I 1614 er han nemnd som brukar av Sandvik-saga, i 1618 av Hogganvik-saga. Det same \u00e5ret er oppskrive 1 \u00bd laup 18 merker sm\u00f8r, 5 vetter korn og 4 verar. Det var hans eige gods og stykbarna sitt. I 1624 m\u00f8tte Lars Hogganvik i rett p\u00e5 Hauga i Jelsa med sonen Lars Larson Oppsal i Vikedal og m\u00e5gen Jon Villumson. Lars vart andre gong gift med Catarina Johannesdotter, enka etter presten p\u00e5 Rennes\u00f8y, hr. Rasmus Olavson.<\/em> (Fra Helgeland.nu)<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

*m\u00e5leenheter<\/strong><\/span><\/em>
\nlaup: ca. 18 kg<\/span><\/em>
\nmark: 8 unser, ca 250 gram<\/span><\/em>
\npund: 2 merker, ca. 1\/2 kg
\nvette: 6.3 kg<\/span><\/em>
\nspann: 1 laup
\nt\u00f8nne: 138 liter<\/span><\/em>
\nkanne: 2 potter, ca 1.9 liter<\/em>
\nspesiedaler: 5 ort, 4 kroner<\/em>
\nskilling: 1\/24 ort<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/h2>\n

To biskoper:<\/strong><\/span><\/h2>\n

1) Jens Peders\u00f8n Schjelderup<\/b><\/span><\/p>\n

Ble f\u00f8dt 1510 i Skjellerup, Hobro, Danmark, og d\u00f8de 1582 i Bergen. S\u00f8nn av Peder Jensen, f\u00f8dt 1485 i Skjellerup, Hobro p\u00e5 Jylland i Danmark, hvor han var bonde. Gift med Maren Nilsdatter, d\u00f8d i Bergen. Peder Jensen d\u00f8de 1564 i Bergen. Kom til Norge med sin s\u00f8nn. Professor i fysikk fra 1551, dr.med i 1554, biskop fra 1557 i Bergen. Gift med Susanne Leonhardsdatter, f\u00f8dt i Danmark, d\u00f8d 1582 i Bergen. Hun var pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn, d\u00f8d 1557.\u00a0Jens Peders\u00f8n Schjelderup og Susanne Leonardsdatter hadde \u00e5tte barn, blant dem\u00a0Adriane Jensdatter Schjelderup <\/strong>som ble gift med J\u00f8rgen Eriksen, Stavanger-bispen. Se mer om Jens Peders\u00f8n Schelderup \u00a0her<\/strong><\/span><\/a>.<\/span><\/p>\n

…..<\/span><\/p>\n

2) J\u00f8rgen Erikss\u00f8n<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

F\u00f8dt: 1535, Haderslev, S\u00f8nderjylland, Danmark<\/span><\/p>\n